Skeive er mindre tilfredse med livet enn resten av befolkning i Norge.

Det viser den nye SSB undersøkelsen som inkluderer homofile, lesbiske, bifile og personer som er seksuelt tiltrukket av alle kjønn

De er særlig lite tilfreds med privatøkonomi og psykisk helse.

– Dette med økonomi er det mest overraskende resultatet, sier Karin H. Gram, en av koordinatorene i SSB som står bak undersøkelsen.

Inkluderer skeive for første gang

Det har vært forsket på livskvalitet blant skeive tidligere.

Blant annet viser en studie fra Universitetet i Agder at mange LHBT-personer på Sørlandet sliter med dårlig psykisk helse.

En studie fra Sintef i Trondheim viser at unge folk fremdeles er redde for å være skeive.

Dette er likevel første gang SSB har gjennomført en nasjonal undersøkelse som inkluderer både seksuell orientering og seksuell tiltrekning.

Generelt mindre fornøyde med livet

I spørreundersøkelsen – som viser et representativt utvalg av hele den norske befolkning - svarte nesten halvparten at de er veldig tilfredse eller nokså tilfredse med livet. Les mer om det i denne saken på forskning.no.

Men tallene for skeive er lavere.

– Skeive kommer dårlig ut på alle indikatorer på god livskvalitet, forklarer Gram.

– Men de skiller seg spesielt negativt ut på økonomi.

Mange som er lite tilfredse med sin økonomiske situasjon, har også dårlig økonomi. Deltakerne ble spurt om økonomisk romslighet, mulighet til å klare en uforutsett utgift, materielle mangler, og om de har opplevd alvorlige økonomiske problemer.

Flere yngre som definerer seg som skeive

Nesten 50 prosent har materielle mangler, og nesten 20 prosent har liten økonomisk romslighet, mot henholdsvis 26 og 9 prosent i befolkningen i alt.

I tillegg er det nesten dobbelt så stor andel skeive som ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift og som i løpet av de siste 12 månedene har hatt alvorlige økonomiske problemer.

Hele 48 prosent av skeive svarer generelt at de er lite fornøyde med den økonomiske situasjonen sin, sammenlignet med 31 prosent i hele befolkningen

Det kan være flere forklaringer på dette, ifølge Gram.

Én kan være at det er særlig yngre folk som definerer seg som skeive. Generelt er yngre folk mindre fornøyd med økonomien enn eldre, kanskje fordi de fremdeles er i utdanning eller ennå ikke har etablert seg i arbeidslivet.

– Men vi ser fortsatt en tydelig tendens til at skeive er mindre fornøyde med økonomien, også blant de eldre, sier Gram.

Flere er arbeidsledige

En annen forklaring kan derfor være arbeidsrelatert.

– Vi vet at arbeidsledighet og uførhet er mer utbredt blant skeive, sier Gram.

En studie fra Fafo viser også at skeive diskrimineres på jobben.

Likevel er nok ikke dette hele forklaringen på hvorfor skeive er mindre tilfredse med økonomien sin enn resten av befolkningen.

Gram mener vi trenger flere analyser som ser på hva slags jobber det det er snakk om. Finnes det for eksempel forskjeller i yrkes- og næringstilknytning blant skeive?

Personlig økonomi henger sammen med mental helse

– Jeg er ikke veldig overraskende over at skeive har dårligere økonomi, sier Arne Backer Grønningsæter, pensjonert forsker ved Fafo.

– Skeive kommer generelt dårligere ut enn andre, og det gjenspeiler seg i arbeidslivet og til slutt i økonomien, sier han.

Grønningsæter har tidligere forsket på LHBT+ og identitet og publiserte nylig en rapport om holdninger til og arbeidsmiljø for personer med LHBT+ i kirken.

– Det er en større polarisering i den skeive delen av befolkningen, sier han.

– I den ene enden har du folk som klarer seg veldig bra, og i den andre har du folk som klarer seg veldig dårlig.

En tidligere undersøkelse fra SSB som ble publisert i fjor viser at homofile, lesbiske og bifile er noe mer utsatt for symptomer på dårligere psykisk helse.

– Hvis mange sliter med det psykiske, går det ut over arbeidslivet, sier Grønningsæter.

Hvor mange er skeive i Norge?

Ifølge den nye SSB-undersøkelsen, er syv prosent av befolkningen skeive.

Da regner de personer mellom 18 og 79 år som lhb+ eller skeive. SSB definerer skeive – eller lhb+ - som personer som i undersøkelsen har svart:

• at de regner seg selv for å være homofil eller lesbisk, bifil eller annet
• at de er seksuelt tiltrukket av alle kjønn eller annet.

SSB-undersøkelsen omfatter altså ikke transpersoner, personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling (interkjønnpersoner) eller queer-personer.

Lhb+ står for lesbiske, homofile, bifile og personer som er seksuelt tiltrukket av alle kjønn (+).

Skeive er mer ensomme

I Livskvalitetsundersøkelsen måtte deltakerne svare på spørsmål om sosiale relasjoner, blant annet om kontakt med venner og familie, om ensomhet og om de har personer de kan regne med.

Her svarte 26 prosent av skeive at de er mye plaget med ensomhet.

Det er over dobbelt så mange som i befolkning generelt (12 prosent).

Det er spesielt bifile som er mye plaget av ensomhet (32 prosent), deretter lesbiske og homofile (24 prosent) og personer med annen seksuell orientering (21 prosent).

– Det ligger mye god helse i å føle seg anerkjent og akseptert, og få være rundt personer med lignende erfaringer som en selv, sier Inge Alexander Gjestvang, daglig leder for organisasjonen FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.

FRI er en organisasjon for mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet. De jobber for at skeive skal kunne leve åpent uten frykt for å bli sosialt utstøtt, diskriminert eller trakassert, ifølge egne nettsider.

Den valgte familien

Gjestvang mener mange skeive vokser opp som minoritet både i egen familie og i samfunnet ellers.

– Vi vet at det er viktig å kunne være omgitt av noen som er lik deg og som aksepterer deg, og som du føler at du kan være deg selv rundt, sier han til forskning.no.

– Mange vi snakker med deler opplevelsene av å være eller å ha vært ensom på et eller annet sted i livet, sier Gjestvang.

– Den valgte familie er et begrep som mange i den skeive målgruppa bruker, siden mange av oss ikke etablerer tradisjonelle familier, men heller danner fellesskap av andre mennesker man ønsker å ha rundt seg og definere som familie selv om man kanskje ikke bor sammen, sier han.

Referanse:

Karin H. Gram: 1 av 3 skeive lite tilfreds med egen psykisk helse. SSB. Januar 2020.

Anne-Marit Pettersen og Kristina Strand Støren: Livskvalitetsundersøkelsen 2020, dokumentasjonsnotat fra SSB. Oktober 2020. Notatet. ISBN 978-82-587-1187-9

SINTEF

De unge er fremdeles redde for å være skeive