En fersk Fafo-rapport har samlet den kunnskapen forskningen har gitt oss om hvordan arbeidslivet behandler lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT).

Gjennomgangen viser at selv om holdningene til disse gruppene har blitt mer tolerante med årene, opplever mange fremdeles diskriminering på jobbmarkedet.

– Det går den riktige veien. Likevel er det en betydelig gruppe av lesbiske og bifile som skjuler sin seksuelle orientering på arbeidsplassene. Og diskriminering forekommer fremdeles. Forestillingen om Norge som et svært inkluderende og likestilt samfunn kan trolig bidra til at erfaringer om diskriminering blir usynliggjort, , forteller Fafo-forsker Vidar Bakkeli.

Men alt i alt er det forsket lite på norske forhold, legger han til.

SE OGSÅ

Bekymret for barn med homofile foreldre

Ikke for feminin i arbeidstøyet

1 av 5 diskrimineres i EU

Sammen med kollega Arne Backer Grønningsæter har Bakkeli gjennomgått nyere undersøkelser fra sammenlignbare land som viser at det fremdeles pågår tydelig diskriminering på en rekke områder.

En ny undersøkelse i EU-landene, rapporterte om at i gjennomsnitt 20 prosent i gruppen LHBT-personer hadde opplevd diskriminering de siste tolv måneder. Det er imidlertid store forskjeller mellom ulike land.

Danmark kom lavest ut, med 11 prosent. Sverige 17 prosent.

Studier fra Storbritannia og Sverige finner at lesbiske og homofile er mer utsatt for diskriminering i arbeidslivet enn heterofile.

Svensk forskning slår fast at homofile menn i gjennomsnitt tjener mindre enn heterofile menn, mens lesbiske tjener mer enn heterofile kvinner. Dette understøttes av undersøkelser fra land som Storbritannia, Nederland, Frankrike og USA.

Toleransen er lavest blant lavt utdannede og eldre, og i mindre urbane strøk.En svensk undersøkelse fant at fordommene mot LHBT-personer var sterkest i transport og industrisektoren og svakest i offentlig forvaltning.

Ut fra en 2010-undersøkelse i Bergen kommune, synes det her som at arbeidsmiljøene i teknisk sektor og skolesystemet har mindre toleranse for LHBT-personer enn andre sektorer.

Arne Backer Grønningsæter. (Foto: Fafo)

1 av 3 i skapet

I norsk sammenheng, er det en levekårsundersøkelse fra 1999, utført av NOVA, som er den fremste kilden til kunnskap om lesbiske og homofile i arbeidslivet.

Ifølge denne gjennomgangen holdt rundt en tredjedel av gruppen sin seksuelle orientering skjult på jobben. Hver femte kvinne og hver fjerde mann hadde opplevd diskriminering og/eller trakassering på jobb, ofte med helsemessige konsekvenser.

Å være åpen om sin seksuelle orientering, medfører en høyere risiko for diskriminering eller trakassering. En norsk rapport fra 2005 viser at det blant tredjedelen som skjulte sin legning i 1999 var en høyere andel personer med psykiske problemer og identitetsvansker.

– Selv om en noe større andel trolig er åpen om sin seksuelle orientering i 2013, er fremdeles andelen som holder dette skjult betydelig, understreker Backer Grønningsæter.

Det kan ramme både helse og karriere.

– Karrierer utvikler seg jo gjerne i et samspill mellom det faglige og sosiale. Å skjule seksuell orientering innebærer at man også må skjule store deler av sitt eget liv, noe som kan gjøre at man blir dårligere integrert i jobbfellesskapet, forteller Vidar Bakkeli, og legger til:

– I tillegg viser både norske og svenske undersøkelser at det gir større risiko for dårlig helse og psykiske problemer å holde dette skjult på jobben.

Transpersoner mest utsatt

Ifølge en ny EU-undersøkelse, er transpersoner den mest utsatte undergruppen i arbeidslivet. Dette er også en relativt ny gruppe i forskningssammenheng.

Transpersoner utfordrer i større grad kjønnsnormene og kan ikke velge å velge å skjule seg om de ønsker å endre kjønnsidentitet.

Mange unngår da også å utfordre kolleger og sjefer på denne måten.

– Å komme ut av skapet er en spesielt sårbar fase hvor man er svært utsatt for trakassering. Mange frykter for følgene på jobben dersom de velger å starte en kjønnsskifte-prosess, og mange lar derfor være, sier Bakkeli.

Vidar Bakkeli. (Foto: Fafo)

Bifile mest skjult, minst utsatt

Bifile er noe mindre utsatt for diskriminering enn homofile og lesbiske, ifølge EU-undersøkelsen. Enkelte studier antyder at det kan skyldes at de i større grad enn andre grupper skjuler sin seksuelle orientering enn at de ikke møter fordommer.

I et par britiske studier, kommer det nemlig fram at bifile kan bli dobbelt diskriminert på grunn av at de anses å vingle mellom «to ulike lag», forteller Bakkeli.

– Studier tyder på at det kan være stereotypier om bifile hos både heterofile, homofile og lesbiske, som fører til en form for dobbelt diskriminering. Det kan være fordommer blant heterofile om at bifile er ubesluttsomme og ikke til å stole på, samtidig som bifile også opplever at de i mindre grad inkluderes i lesbiske og homofile miljøer.

I tillegg har bifile fått lite oppmerksomhet i forskning og informasjonskampanjer.

– Bifile blir sjelden nådd. Selv om bedrifter innfører tiltak for seksuell inkludering, vil dette ofte være rettet mot homofile og lesbiske. Bifile har nok vært en usynliggjort gruppe.

Få ønsker å klage

Diskriminering på grunnlag av seksuell orientering er forbudt ved lov.

Et eget diskrimineringsombud skal sikre at loven håndheves. Fra 2006 til 2013 har ombudet hatt 38 veiledningssaker og 5 klagesaker. For kjønnsidentitet og -uttrykk har man hatt 3 veiledningssaker og 3 klagesaker.

– Tallene er veldig lave. Antagelig bare en brøkdel av det reelle omfanget. Dette sier da også ombudet selv, sier Backer Grønningsæter.

I mange av sakene Fafo-forskerne har sett nærmere på, synes de påklagde forholdene å ha vært av alvorlig omfang. Imidlertid er det få som faktisk går videre med klagen.

– Det krever at man blir veldig synlig og sårbar. Samtidig er det ofte utfordrende å dokumentere diskrimineringen rent juridisk. I mange saker står gjerne ord mot ord, sier Bakkeli.

Ikke på bedriftskartet

En norsk undersøkelse fra 2010 fant at arbeidslivet i liten grad har satt seg klare mål om inkludering av LHBT-gruppen.

Kun hver femte offentlige og hver sjette private virksomhet av en viss størrelse har fastsatt mål på dette området. Dette er langt lavere enn i Sverige, hvor halvparten av de private og 70 prosent av de offentlige virksomhetene har et slikt planverk, ifølge en svensk undersøkelse.

Referanse:

Vidar Bakkeli og Arne Backer Grønningsæter: LHBT i arbeidslivet. En kunnskapsgjennomgang. Fafo-rapport 2013:25

Artikkelen er også publisert på Arbeidslivet.no