Pensjonister er blant dem som er mest tilfredse med økonomi, fritid og livet generelt i Norge.
Pensjonister er blant dem som er mest tilfredse med økonomi, fritid og livet generelt i Norge.

I Norge er 26 prosent veldig tilfredse og 22 prosent nokså utilfredse med livet

For første gang er det gjennomført en stor undersøkelse av livskvaliteten til den norske befolkningen.

Den gruppen som opplever at de har klart best livskvalitet i Norge, er de som har best inntekt.

Også personer med lang utdanning skårer klart bedre på nesten alle indikatorer forskerne bruker for å måle livskvalitet, enn resten av befolkningen.

Hver fjerde person har det svært bra

Litt over en firedel av alle som deltok i SSB-undersøkelsen svarer 9 eller 10 (på en skala fra 0 til 10) når de blir bedt om å oppgi hvor tilfredse de generelt er med livet. En betydelig andel av befolkningen er altså veldig tilfredse med livet sitt.

Samtidig er det 22 prosent som svarer mellom 0 og 5 på den samme skalaen. Altså at de er lite eller nokså lite tilfredse med livet.

Samfunnsplanleggere har de siste årene viet folks livskvalitet økende oppmerksomhet. Også regjeringen ønsker å måle nordmenns opplevde livskvalitet, framfor bare å måle velferd gjennom å se på økonomien deres.

Målet med denne første undersøkelsen i sitt slag har vært å få fram kunnskap om hvordan befolkningen i Norge egentlig har det.
Målet med denne første undersøkelsen i sitt slag har vært å få fram kunnskap om hvordan befolkningen i Norge egentlig har det.

Arbeidsledige og uføre

Forskerne har spurt nordmenn om en rekke ting i livet. De har spurt om hvordan de bor, skoler og arbeidsplasser, fritid og venner.

− Et viktig funn er at folks livskvalitet varierer etter livssituasjon, sier Elisabeth Rønning i SSB i en pressemelding.

Arbeidsledige er en gruppe som skiller seg klart negativt ut når forskerne spør om tilfredshet med livet. De er særlig misfornøyde med økonomien sin, fritiden sin og den psykiske helsen de opplever å ha.

Uføre skårer også lavere enn andre på flere av de samme indikatorene, men ikke like lavt som de arbeidsledige. Uføre er ofte ganske tilfredse med boligen og fritiden sin.

Om undersøkelsen

  • I alt 40 000 nordmenn over 18 år ble bedt om å delta i denne undersøkelsen og 44 prosent av dem sa ja. Deltagerne svarte på spørsmålene via internett og brukte i gjennomsnitt 22 minutter på å svare.
  • Undersøkelsen ble gjennomført fra 9. til 29. mars i år, altså da koronasituasjonen startet.
  • Statistisk sentralbyrå (SSB) har i flere år planlagt denne første store undersøkelsen av nordmenns livskvalitet. Undersøkelsen er utført av SSB på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Kilde: SSB

Pensjonister har det godt

SSB-forskerne framhever hvor godt blant andre pensjonister later til å ha det.

Pensjonister har generelt høy skår på indikatorer som måler livskvalitet, sammenlignet med resten av befolkningen.

Pensjonistene er mer tilfredse med boligen sin, økonomien sin og fritiden sin enn de fleste andre grupper i samfunnet. De oppgir også å ha bedre psykisk helse.

− Pensjonister opplever også i større grad mening og engasjement i livet, sier Rønning. Hele 9 av 10 pensjonister oppgir å ha en overvekt av positive følelser i livet.

Så tilfredse er pensjonister, yrkesaktive, studenter/elever, uføre og arbeidsledige i gjennomsnitt – på en skala fra 0 til 10.
Så tilfredse er pensjonister, yrkesaktive, studenter/elever, uføre og arbeidsledige i gjennomsnitt – på en skala fra 0 til 10.

Studenter er lite tilfredse med psykisk helse

Studenter er en gruppe som ligger lavere enn befolkningsgjennomsnittet når det kommer til tilfredshet med livet. Men de ligger ikke like lavt som arbeidsledige og uføre.

Det er spesielt den psykiske helsen studenter er lite fornøyde med.

I alt 30 prosent har lav tilfredshet med psykisk helse. I befolkningen i alt er det 22 prosent som svarer det samme.

Det er også en betydelig mindre andel blant studenter enn i befolkningen totalt, som opplever mening, engasjement og mestring i livet.

– Undersøkelsen viser at de yngste deltagerne i undersøkelsen kommer dårlig ut på svært mange indikatorer på subjektiv livskvalitet, sammenliknet med eldre, sier Rønning.

Referanse:

Anne-Marit Pettersen og Kristina Strand Støren: «Livskvalitetsundersøkelsen 2020», dokumentasjonsnotat fra SSB, 7. oktober 2020. Notatet.

Powered by Labrador CMS