Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

– At prinsippet om religionsfrihet åpner for diskriminering av LHBT-personer, har blitt tilbakevist igjen og igjen, sier professor Dag Øistein Endsjø.

- Religionsfriheten svekker ikke, men styrker tvertimot LHBT-rettigheter, mener forsker

Religionsfrihet gjelder alle, ikke bare de som er negative til LHBT-mennesker, ifølge Dag Øistein Endsjø.

Religion er ofte et stridstema i kampen for anerkjennelse og rettigheter for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT). Både enkeltpersoner og stater viser til sin religiøse overbevisning som grunn for å diskriminere LHBT-personer.

Mange vil derfor påstå at to typer rettigheter står opp mot hverandre: religionsfriheten og LHBT-rettigheter.

– Det er en myte at det er en konflikt her. Religionsfriheten omfatter også LHBT-rettigheter, sier Dag Øistein Endsjø, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Han har nylig publisert en artikkel i tidsskriftet International Journal of Human Rights. Der argumenterer han for at vi må snu på forståelsen av religionsfrihet som en barriere for LHBT-rettigheter.

– Ved å understreke at religionsfriheten beskytter LHBT-mennesker, tar man selve hovedargumentet fra de som ønsker å begrense LHBT-rettigheter på grunn av sin religiøse overbevisning, understreker han.

Skillet mellom frihet til tro og frihet til å utøve tro

Retten til religionsfrihet er nedfelt i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og er en del av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

I førstnevnte er religionsfrihet angitt som «frihet til enten alene eller sammen med andre, offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning i tilbedelse, lære, utøving og etterleving».

– Religionsfriheten består slik av to deler. Det er viktig å skille retten til å utøve sin tro fra trosfriheten, som favner bredere og er absolutt. Ingen kan nekte deg å for eksempel tro at homofile, jøder eller kristne, er mindreverdige, sier Endsjø.

Trosfriheten beskytter også religionenes indre anliggender. Et trossamfunn kan nekte å vie deg med en av samme kjønn eller å vie deg på nytt om du er skilt, selv om staten tillater det.

– Utfordringen ligger i retten til å utøve sin tro. Denne må faktisk begrenses. Mange har religiøse overbevisninger om hva andre bør gjøre, som kan føre til at deres rettigheter blir krenket om de blir legitimert som et grunnlag for samfunnet.

Religionsfrihet for alle

LHBT-personers menneskerettigheter finner vi blant annet i bestemmelser om retten til privatliv og om ikke-diskriminering. Endsjø understreker at også religionsfrihet gjelder like sterkt for homofile, lesbiske, bifile eller transpersoner som lever i tråd med sin religiøse tro.

– Det er ikke slik at religionsfriheten bare beskytter de som er negative til LHBT-mennesker av religiøse grunner. Men mange har latt seg villede til å tro det.

– Et eksempel er Gordon Brown, som da han var statsminister i Storbritannia avviste retten til likekjønnede ekteskap, fordi han påsto at det var i strid med religionsfriheten til de som ikke ønsket dette, sier Endsjø.

– Det er mer problematisk utfra religionsfriheten at troende som ser likekjønnede ekteskap som hellige, ikke får utøve sin religionsfrihet, enn at homofiendtlige trossamfunn blir krenket, sier Dag Øistein Endsjø som er professor i religionsvitenskap.

Negativ religionsfrihet

Han peker også på en annen dimensjon ved religionsfriheten.

– Den såkalte negative religionsfriheten betyr at du har rett til å ikke bli tvunget til å leve i henhold til andres religion. Si at et lesbisk ektepar går til partnerveiledning eller ønsker en bryllupskake og får nei. Da vil det bety at de blir pådyttet andres religiøse syn.

Menneskerettighetsdomstolen understreket denne rettigheten da en kvinne i Frankrike ble nektet å kjøpe prevensjon på et apotek. Den ansatte viste til sin religiøse overbevisning.

– Domstolen slo fast at det ikke var lov å nekte henne det. Dette var det eneste stedet man kunne kjøpe prevensjon, og menneskene som jobbet der har mange andre måter å uttrykke sin religion på.

Det handler om å finne en balanse, hvor alle får mest mulig religionsfrihet.

– Balansen går der at hvis du absolutt ønsker å ha et hotell eller jobbe med vigsler på rådhuset, så må du åpne for alle kunder, selv om de lever i strid med din overbevisning, sier Endsjø.

Ser man på menneskerettighetene, er religiøs motstand mot LHBT på linje med blant annet kjønnsdiskriminering, rasisme og antisemittisme.

– Det er ikke noe større menneskerettslig grunnlag for å avvise kunder på grunn av religiøse motforestillinger om homofili enn om etnisitet.

Religiøs motstand mot endring

Endsjø påpeker at både absolutt fordømmelse og absolutt omfavnelse av LHBT-personer, er nyere religiøse fenomener. Utviklingen kan blant annet knyttes til lovendringer.

– Lovene har tradisjonelt speilet religiøse regler om for eksempel sex mellom menn og visse kjønnsuttrykk, og dermed kommer det religiøs motstand mot endringer. Det samme gjaldt da kvinner fikk stemmerett eller rett til eiendom, eller når det gjaldt sex før ekteskapet, sier han.

– Vi kan også huske hvor sterk religiøs motstand det var mot svartes borgerrettigheter på 1960-tallet. Det står tross alt mer i bibelen om forbud mot raseblanding, enn om homofili.

Men ingen av de religiøse tradisjonene er per se mot homofili eller transkjønnede, ifølge Endsjø.

– I både jødedommen og islam finner du riktignok tekster som fordømmer analsex mellom menn. Samtidig er det ingen forbud mot sex mellom kvinner i Det gamle testamente og David og Jonatan er det mest romantiske paret i bibelen. I buddhismen var opprinnelig sex mellom menn sett som bedre enn heterosex, mens i hinduismen er transpersoner hellige, sier han.

– I dag finnes dessuten trossamfunn som fullt ut aksepterer LHBT-personer innen alle religiøse tradisjoner.

Nytt å understreke alles religionsfrihet

At religionsfriheten beskytter LHBT-rettigheter, er en ny innsikt, ifølge Endsjø.

– Det er overraskende at ikke flere har poengtert at man må snu på forståelsen, sier han.

– At prinsippet om religionsfrihet skal kunne åpne for diskriminering av LHBT-personer, har blitt tilbakevist igjen og igjen. FNs menneskerettighetsråd har kritisert både muslimske og kristne land for å undertrykke LHBT-personer ved å vise til religionsfrihet.

Men ingen av de menneskerettslige institusjonene har til nå poengtert at religionsfriheten også gjelder for den andre siden, at den faktisk beskytter LHBT-mennesker og deres tro.

Endsjø tror en slik forståelse kan få betydning for retten til likekjønnede ekteskap.

– Det er mer problematisk ut fra religionsfriheten at troende som ser likekjønnede ekteskap som hellige, ikke får utøve sin religionsfrihet, enn at homofiendtlige trossamfunn blir krenket. Dette er noe som må inn i den menneskerettslige diskursen og kan medvirke til at flere land innfører retten til ekteskap for alle par.

Referanse:

Dag Øistein Endsjø: The other way around? How freedom of religion may protect LGBT rights. International Journal of Human Rights, 2020. Doi.org/10.1080/13642987.2020.1763961

Religionsfrihet

Religionsfrihet er retten til personlig trosfrihet og til å utøve den religion, tro eller overbevisning man bekjenner seg til, alene eller i fellesskap med andre.

Retten til å tro er absolutt og kan ikke begrenses.

Retten til å gi uttrykk for sin tro i ord og handling enten alene eller i fellesskap, må derimot tidvis avveies mot andre rettigheter og hensyn.


Kilder: Store norske leksikon og Dag Øistein Endsjø.

Powered by Labrador CMS