Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
– Vi vet at sosial aksept for skeive er noe vi fortsatt må jobbe med mange steder i Norge, sier FRI-leder Nils-Erik Flatø.Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Skeive: – Det handler om retten til å eksistere
PODCAST: Samfunnet har kommet et stykke på vei med lovfestede rettigheter for skeive. Forventningene til kjønn og seksualitet skaper likevel fortsatt en del trøbbel.
Normene i samfunnet i denne sammenhengen handler om forventningene til kjønn og seksualitet.
– Jeg tror at de som bryter mest med normene, er de som opplever mest diskriminering og trakassering og har lavere livskvalitet på grunn av det, forteller Nils-Erik Flatø.
Han er fylkesleder i Oslo og Viken FRI, foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.
Fortsatt lav aksept for skeive
– Vi vet at vi har medlemmer på bygda som ikke lever åpent, fordi det ikke er sosialt akseptert eller det koster veldig mye. I Oslo og Viken har vi 51 kommuner. Flere av dem er bygdekommuner, sier Flatø.
Han forteller at medlemmer i FRI som lever med en partner, velger for eksempel når og hvor de holder hender og uttrykker kjærlighet for hverandre.
– Så vi vet at dette med sosial aksept for skeive er noe vi fortsatt må jobbe med mange steder i Norge.
Noen grupper har ekstra utfordringer, ifølge FRI-lederen.
– For transpersoner er det nå for eksempel et veldig opphetet og stygt debattklima. Det er både mistenkelig- og fiendtliggjørende. Det er klart at det er vanskelig å stå i og leve med at det på Twitter deles hatske transfobiske artikler til stadighet.
Jussen er en del av løsningen
– Jeg tror det er veldig viktig at vi konkretiserer og kommer til kjernen av hvor problemene ligger. Jeg er helt enig i at det handler om normer og samfunnets forventninger, og hvilket rom det er for å være den man er, sier jusprofessor Vibeke Blaker Strand ved Universitetet i Oslo (UiO).
Hun mener at jussen ikke i seg selv kan løse alle disse strukturene. Den kan likevel være en del av løsningen. Gjennom reglene setter man også fingeren på hvor skoen trykker og hvilke grupper det er som trenger et diskrimineringsvern.
– Ved å være inkludert i jussen har man også sagt noe veldig viktig og sendt noen signaler om at trakassering på grunn av kjønnsidentitet er forbudt. Ikke bare strafferettslig og gjennom det vi kaller hatytringer, men også i form av trakassering, sier Strand.
Trakassering er forbudt selv om det ikke var ment vondt
– Det er veldig viktig at lovgivningen kommer til anvendelse selv om noen ytrer noe eller kommer med noe trakasserende man ikke har ment at skulle være sånn, forklarer professoren.
Det er ikke et krav om at du skal ha ønsket å diskriminere noen for at det skal være forbudt. Noe kan være bevisst. Du ønsker kanskje å ramme noen veldig hardt. Men noe er kanskje også ubevisste strukturer, som ligger bak, og som bidrar til indirekte diskriminering.
– Vil du da si at diskriminering av skeive i Norge i hovedsak skjer på individuelt eller strukturelt grunnlag?
– Jeg tror ikke at det er mulig helt å skille det ene fra det andre. Det som skjer for enkeltpersoner, henger veldig ofte sammen med strukturene som ligger bak, bevisste eller ubevisste. Jeg vil si at det er en kombinasjon, men jeg tror at det er på det strukturelle nivået at løsningen og veien fremover ligger. Det er der du må få til forandring for at det skal smitte over på enkeltnivå, sier Strand.
Annonse
– «Homoterapi» er emosjonell vold
– I et innlegg i Aftenposten 5. mai skrev en ung gutt at homoterapi eller konverteringsterapi, det vil si forsøk på seksuell reorientering av skeive, bør forbys. Hvilke former tar slikt i Norge i dag?
– Det er vel stort sett samtaleterapi, mye bønn, men også mye «terapi». Det blir jo helt feil å kalle det terapi. Det er jo samtaler om hvor galt det er å være skeiv, be til gud om å få slippe å være skeiv, og selvfølgelig da et sterkt press om å slå fra seg identiteten sin, forteller Flatø.
Han forteller at du blir utsatt for emosjonell vold dersom du blir utsatt for den typen overgrep. Du blir fordømt, og fordømmelse er emosjonell vold. Det gjør like vondt som å bli utsatt for fysisk vold.
– Så det er å skade mennesker rett og slett, det å tvinge noen til å gå igjennom en slik behandling. Og det å skade mennesker er vi vel enige om i jussen at ikke skal være lov. Derfor mener i alle fall jeg at konverteringsterapi bør være forbudt ved lov, sier han.
Retten til religionsfrihet
– Er det åpenbart at det bør være et lovforbud mot konverteringsterapi eller er dette mer komplisert?
– Konverteringsterapi er et veldig krevende tema juridisk sett. Det er ikke noen tvil om at dette på den ene siden er svært utfordrende for den som blir utsatt for det. Det bygger vel også på en tanke om at dette er en sykdom, eller at dette er noe du kan helbredes fra. Du kan endres som person gjennom et slags terapiløp, sier Strand og fortsetter:
– Men jussen oppi det hele og det vi støter på, er særlig retten til religionsfrihet og hva religiøse miljøer og trossamfunn skal ha frihet til å gjøre innenfor sine rammer. Jeg tror at for at dette skal kunne reguleres på en god måte, så bør man nok også der forsøke å skrelle av lagene og konkretisere hva slags type handlinger er det snakk om. Deretter kan man se på hvor langt man egentlig kan gå i å forby visse aktiviteter.
Hun utdyper med å fortelle at ytterpunktet vel er individuell bønn. Man kan aldri forby hva en person ber om til gud. Det er klart hvis det skjer i en gruppesammenheng, og det har et bestemt formål. Like fullt – bønn er en viktig kjerne i religionsfriheten og så har man en glideskala.
– Akkurat hvor forbudet kan settes, må i alle fall tenkes veldig nøye på. Jeg tenker at dette kanskje må knyttes opp mot hvordan dette er organisert og formalisert som et tilbud.
Tokjønns-modellen som hinder
Annonse
– FRI er opptatt av det tredje kjønn og retten til å eksistere. Retten til å eksistere er et veldig sterkt budskap – hva handler det om?
– Hvis du ikke identifiserer deg som mann eller kvinne i dag, så blir du neppe anerkjent sosialt og heller ikke juridisk, svarer Nils-Erik Flatø.
Sosialt handler om at folk forstår og respekterer identiteten din og forholder seg til det pronomenet du ønsker å bruke. At de har en forståelse for hva det vil si å ikke identifisere seg innenfor tokjønns-modellen og selvfølgelig da omfavner deg i like stor grad som alle andre kollegaer, venner, naboer eller mennesker i livet.
– Angående det juridiske så er det jo sånn at hvis du ikke identifiserer deg som mann eller kvinne, så har du ikke mulighet for å se det igjen i passet eller i fødselsnummeret ditt eller når du skal svare på offentlige skjemaer, sier FRI-lederen.
Det er vanskelig å søke jobb uten å oppgi om du er mann eller kvinne.
– Så poenget med dette er bare å si: Opplever du at du eksisterer dersom ingen anerkjenner din eksistens? Dersom det ikke er noen som sier verken juridisk eller sosialt at ja, du eksisterer? Vi vet at vi eksisterer de av oss som er ikke-binære, men det er veldig liten anerkjennelse å få i samfunnet sosialt og juridisk.
Så retten til å eksistere handler om den sosiale og juridiske anerkjennelsen av at man eksisterer.
Lederen for FRI Oslo og Viken Nils-Erik Flatø og jusprofessor og forskningsdekan Vibeke Blaker Strand.(Foto: UiO)
Plass for et tredje kjønn
– Hva tenker du som jusprofessor om å eventuelt innføre juridiske rettigheter knyttet til et tredje kjønn?
– Jeg tenker at det er veldig viktig å få behovet konkret beskrevet. Jeg synes det er interessant å se at selv i loven om endring av juridisk kjønn, som jo er sett på som en milepæl for skeives rettigheter, så er det også veldig tydelig en to-kjønns modell som ligger der, sier Strand.
Det står jo at «personer som er bosatt i Norge og som opplever å tilhøre det andre kjønnet enn det vedkommende er registrert med i folkeregisteret, har rett til å forandre sitt juridiske kjønn». Så tokjønnsmodellen er utgangspunktet for slik man har regulert den loven.
– Det at dette handler om både å bli sosialt og juridisk anerkjent, er en kobling som er viktig å løfte frem samlet. Jeg tenker at det er plass for en tredje kategori. Man har en vanskelig balansegang i å ivareta en del av de tradisjonelle majoritetskategoriene, som også er viktige for mange. Samtidig skal det romme mangfoldet. Å innføre en tredje kategori er å gjøre begge deler, sier Vibeke Blaker Strand.
Annonse
Debattklima, såkalt homoterapi og retten til et tredje kjønn er noen av temaene som drøftes i en ny podcast fra Universitetsplassen. Med i studio er jusprofessor og ekspert på menneskerettigheter og diskrimineringsrett Vibeke Blaker Strand og lederen for FRI Oslo og Viken, Nils-Erik Flatø.
