Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskulen på Vestlandet - les mer.
En ny studie om skolemat viser at elevene var skeptiske til noe av maten skolen serverte, og da valgte mange heller sin egen matpakke.(Foto: Thorfinn Bekkelund / Samfoto)
Elever foretrakk brødskiver framfor et varmt skolemåltid
Flere elever spiste lunsj når de fikk servert skolemat, ifølge en studie fra Trøndelag. Men det var bare noen typer mat som fikk elevene til å spise mer.
– Om lag fem prosent av elevene spiste ikke på skolen i det hele tatt, mens 10 prosent spiste lunsj en til to ganger i uken. Andelen som ikke spiste økte fra 8. til 10. klasse.
Det forteller førsteamanuensis Bodil Bjørndal, som har undersøkt skolemåltid i Trøndelag. Det gjorde hun sammen med professor Eldbjørg Fossgard og førsteamanuensis Eli Kristin Aadland fra Høgskulen på Vestlandet (HVL).
Skoler fra åtte kommuner i Trøndelag kunne i 2019 søke om midler til skolemåltid. Målet var å teste ut effekten av å servere skolemat til alle elever i grunnskolen.
Prøvde med varmlunsj og brødmat
De tre forskerne undersøkte virkningene av prøveprosjektet som fylkesmannen hadde satt i gang.
De valgte en ungdomsskole som hadde startet med varmlunsj en dag i uka og en buffet med brødskiver, pålegg og grønnsaker en annen dag i uka.
Totalt deltok 350 elever i undersøkelsen, både i gruppeintervjuer og med spørreskjema.
– Skolen hadde ansvar for skolemåltidet selv, mens vi vurderte hvordan skolematen fungerte, forteller Bjørndal.
Noen elever spiser ikke på skolen på grunn av økonomi, vane, kroppspress eller spisevegring, ifølge førsteamanuensis Bodil Bjørndal.(Foto: Høgskulen på Vestlandet)
Skepsis til å spise med andre
Skolemat er vanlig i mange land og har lenge blitt debattert blant norske politikere. Målet med skolemat er sosial utjevning og positiv effekt på skolemiljøet.
Det er også et mål at flere elever skal spise næringsrik kost gjennom skoledagen.
Undersøkelsen viste at elevene stort sett var positive til både matpakke og skolemat, men ikke alle spiser på skolen.
– Noen elever i ungdomsskolen er skeptiske til å spise sammen med andre. De føler ubehag ved at noen ser på at de spiser, sier Eldbjørg Fossgard.
– Det kan være mange grunner til at noen ikke spiser på skolen. Kanskje handler det om vaner, økonomi, men det kan også dreie seg om kroppspress og spisevegring, sier Bjørndal.
Hun forteller at skolemat gjorde at barrieren for å spise på skolen ble mindre.
Resultatene i denne studien stemmer overens med tidligere forskning på skolemat.
Elevene var positive til både skolemat og matpakke, ifølge Eldbjørg Fossgard.(Foto: Høgskulen på Vestlandet)
Varmlunsj lite populært
Det var ikke flere elever som spiste når det var varmlunsj enn når det var brødskivebuffet.
Annonse
– Varmlunsjen bestod ofte av suppe og brød, og det falt ikke i smak hos det store flertallet. I tillegg var det flere praktiske ting rundt serveringen som ikke fungerte. For eksempel måtte de stå i kø ganske lenge og da var det mange som syntes det tok for lang tid fra pausen, sier Fossgard.
Totalt spiste elevene likevel mer når de fikk mat servert på skolen. Andelen som ikke spiste noe, gikk mye ned dagen med brødskiver og pålegg.
– Flere elever spiste når de fikk servert brød og pålegg enn når de hadde med matpakke. Det viser at man må jobbe med innholdet i skolematen. På generell basis var elevene positive til å få skolemat, sier Fossgard.
Elevene spiste dessuten mer frukt og grønt når de fikk servert buffet med brødskiver på skolen.
– Fra før var det 60 prosent som ikke hadde frukt i matpakken. Fikk de tilbudet om frukt og grønt på skolen, var det bare 20 prosent som ikke spiste det.
Det sosiale ble ivaretatt
Noe annet forskerne oppdaget, var at hva som sto på menyen hadde lite å si for det sosiale rundt måltidet. Trivsel og det sosiale var ivaretatt uansett hva elevene spiste.
– Det at noen elever ikke spiste i det hele tatt, gikk heller ikke ut over det sosiale. Elevene fikk sitte hvor de ville, og de satt sammen under måltidet – selv om ikke alle spiste, sier Bjørndal.
Fossgard mener det viser betydningen av det organiserte skolemåltidet.
– Vennskap etableres og vedlikeholdes blant annet i lunsjpausene. Elevene var ikke avhengige av å skulle spise det samme for å føle en tett tilhørighet, sier professoren.
Det er politisk vilje
Den politiske viljen til å innføre skolemåltid er til stede i flere norske kommuner.
Annonse
– Det er interesse for skolemåltidet også i Helsedirektoratet og i Folkehelseinstituttet. Kanskje kan rapporten vår stake ut noen veier for hvordan man bør forberede innføring av skolemat, sier Fossgard.
Referanse:
Bodil Bjørndal, Eldbjørg Fossgard og Eli Kristin Aadland: Evaluering av skolemåltid i Trøndelag - Har en tilrettelagt skolelunsj noen betydning for elevenes helse og trivsel? Rapport fra HVL, 2020. Sammendrag.
