Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Østfold - les mer.
Beredskapsøvelse i 2022 med politi, brannvesen og sykehus, Fredrikstad kommune og studenter og ansatte fra Høgskolen i Østfold.(Foto: Bård Halvorsen / Høgskolen i Østfold)
Mange norske legevakter mangler fortsatt planer for å tilkalle mer personell ved større hendelser
Da tragedien rammet Norge 22. juli 2011, ble behovet for beredskapsplaner ved store kriser synliggjort. Likevel mangler fortsatt over halvparten av legevaktene en plan for tilkalling av personell i slike situasjoner.
Alle kommuner ble i etterkant av 22. juli lovpålagt å ha beredskapsplaner. De skulle inkludere en plan for innkalling av personell ved såkalte masseskadesituasjoner.
Likevel er det fremdeles uklart om kommunene har fått slike planer.
Masseskadesituasjoner er ulykker eller hendelser som skjer uventet og hvor antallet skadde går utover hva legevakten kan håndtere. Det kan for eksempel være ved trafikkulykker, snøskred, terror, skyting eller storbrann.
Eksempler fra Norge er masseskytingen i Oslo sommeren 2022, skytteren i Kongsberg 2021 og togulykken på Åsta i 2000.
I en ny studie viser forskere at dette kravet fortsatt ikke er oppfylt ved flere legevakter. Studien er nylig publisert i en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet BMC Emergency Medicine.
Lite tilfredsstillende løsning
Over 60 prosent av legevaktene som deltok i undersøkelsen, tilkaller ekstra personell enkeltvis via oppdaterte telefonlister.
Likevel har kun 17 prosent tatt høyde for utfordringer med nettverkstilgang eller manglende mobildekning.
– Over halvparten av de som ble spurt, svarte at dette var en utilfredsstillende løsning for tilkalling av ekstra personell.
Det forteller professor Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen. Hun er en av forskerne bak studien.
Stort potensial for forbedring
Hun legger til at de fant at en fjerdedel av de som deltok i undersøkelsen, hadde opplevd masseskadehendelser ved sin legevakt.
20 prosent oppga at dette gjorde at de måtte iverksette beredskapsplanen.
Resultatene tyder på et stort potensial for forbedring ved masseskadehendelser og tilkalling av personell ved norske legevakter.
Leonardsens bekymring er hva vi gjør i en situasjon med masseskadehendelser i en kommune dersom vi ikke har en plan for innkalling av ekstra personell på forhånd.
– Dette kan få store konsekvenser. I verste fall kan det føre til at pasientene ikke får det tilbudet de har behov for, sier hun.
Legevakter fra hele landet med i undersøkelsen
Til studien laget forskerne et spørreskjema. Det gjorde de i samarbeid med en gruppe på tolv eksperter. Det var anestesiologer, legevaktsledere, kommuneoverleger og en professor med kunnskap om utvikling av nettopp spørreskjemaer.
Annonse
Skjemaet ble så testet ut på 15 allmennleger. Deretter ble det sendt til legevakter i hele Norge via e-post og en link til Universitetet i Oslos nettskjemaløsning. Den tillater sikker og konfidensiell innsamling av data.
Spørreskjemaet besto av 50 spørsmål med ulike svaralternativ: ja/nei/usikker, skala fra «i svært liten grad» til «i svært stor grad» og fritekst.
Målgruppen for undersøkelsen var overleger og medisinsk ansvarlig på legevakt.
Alle 169 legevaktene i Norge fikk tilbud om å delta i undersøkelsen. I alt fikk forskerne inn svar fra 64 legevakter. Det er nesten 40 prosent av de spurte.
– Det var en spredning blant de som svarte fra alle fire landsdeler og fra store og små legevakter. Dette gir derfor en god overførbarhet av resultatene, mener Leonardsen.
Alle legevakter bør ha beredskapsplaner for tilkalling av ekstra personell
– Konsekvensen av denne undersøkelsen bør være at legevakter som ikke har en beredskapsplan for tilkalling av ekstra personell ved masseskadehendelser, etablerer dette, sier professoren.
Planen må også fungere dersom det ikke er mobildekning.
Hun mener beredskapsplaner bør inkludere en plan for tilkalling av ekstra personell. Det gjelder både blant legevaktpersonell, men også fra andre helseinstitusjoner som sykehus, ambulanse, prest og frivillige.
Automatiske systemer for tilkalling er etablert i de fleste helseforetak. Dette bør også etableres i kommunehelsetjenesten og legevaktene.
– Det bør også utredes muligheter for ulike tilkallingssystemer: hvor effektivt de fungerer og hvordan de kan implementeres og tas i bruk, understreker Leonardsen.
Undersøkelsen ble gjennomført som del av Fredrik Femtehjell Friberg sin masteroppgave til programmet European Master in Disaster Medicine (EMDM), ved Universita del Piemonte Orientale og Vrije Universiteit Brüssel.
