- Flere språk gir bedre demokrati

- Flerspråklighet fremmer respekt, toleranse og likhet – alle kjerneverdier i et demokratisk samfunn. Også etniske nordmenn har et problem med sin enspråklighet, hevder HiO-forsker.

Publisert
Det er en klar sammenheng mellom gode kunnskaper i språk og deltakelse i demokrati. Foto: Tomas Rolland
Det er en klar sammenheng mellom gode kunnskaper i språk og deltakelse i demokrati. Foto: Tomas Rolland

Norge har tradisjonelt sett på seg selv som en enspråklig nasjon, med en forholdsvis homogen befolkning som snakker ett felles språk.

Som en følge av økt innvandring er det likevel klart at stadig flere av dem som bor i Norge er flerspråklige. Klarer vi å ivareta deres rett til egen identitet og kultur?

- Det handler ikke om at vi skal akseptere og tolerere at de “andre” har flere språk, men at “vi” har et problem fordi vi er enspråklige.

Det sier stipendiat ved Høgskolen i Oslo, Heidi Biseth. Hun har forsket på forholdet mellom flerspråklighet og deltakelse i demokratiske prosesser

Sneversynt

- Vi, som er monolinguale nordmenn, mangler muligheten for å sette oss inn i andre kulturer og systemer, noe som gjør at vi kan ha en veldig snever tankegang, sier Biseth. 

Hun argumenterer for at flerspråklighet åpner for forståelse for andre mennesker og kulturer på en helt spesiell måte, og hun skulle gjerne sett at flere etniske nordmenn var flerspråklige.

- Alle bør være flerspråklige. Det er viktig i et velfungerende demokrati, og der har flere med minoritetsspråklig bakgrunn allerede en fordel, sier Biseth.

Hun peker på at språk også er en sterk kulturbærer, det skaper identitet og er en viktig brikke i et demokrati. En utvidet språk- og kulturforståelse fremmer respekt, toleranse og likhet – alle kjerneverdier i et demokratisk samfunn.

Biseth tror utdanningssystemet har et stort ansvar for å ivareta dette.

Morsmål

Stipendiat ved Høgskolen i Oslo, Heidi Biseth. Foto: Tomas Rolland
Stipendiat ved Høgskolen i Oslo, Heidi Biseth. Foto: Tomas Rolland

Biseth peker på at en av skolens viktigste oppgaver er å sette minoritetene i stand til å delta i de demokratiske prosessene, og da er språket en nøkkelfaktor.

Med gode norskkunnskaper står de også godt rustet til å medvirke i det norske samfunnet. 

- Det er meget viktig å lære seg godt norsk, men hvordan gjør man dette på en best mulig måte? spør Biseth.

- Forskning viser at god opplæring i norsk må bygge på eksisterende språkkompetanse for å lykkes best mulig.

Hun mener det må satses mye mer på morsmålsundervisning.

- Morsmålslærere har lenge hatt dårlige arbeidsvilkår, sier Biseth.

Det er alt for få av de, og arbeidsbelastningen kan være stor. Det er ikke uvanlig at én eneste morsmålslærer dekker mange ulike skoler.

De får derfor lite kontakt med resten av lærerstanden og nyter generelt en lavere status enn andre lærere.

– Det burde vært motsatt, sier Biseth.

Hva teller?

- Samfunnet har definert hvilke språk som er viktige ut i fra et norsk perspektiv, sier Biseth.

Mens elever på ungdomsskoler med den største selvfølge kan velge fransk, spansk, tysk eller engelsk som valgfag, glimrer for eksempel urdu og arabisk med sitt fravær.

- Dette signaliserer også hvilke språk som er anerkjent – og hvilke som ikke er det. 

- Utdanningssektoren har et ansvar for å styrke minoritetsspråklige elevers syn på seg selv, fordi skolen er med på å gi eller ta stauts fra et språk.

- Hvis man ikke gjør den flerspråklige språkkompetansen som elevene innehar, til noe som har status – så fratar man dem rettigheter, man fratar dem identitet, argumenterer Biseth.

Økonomi

Det er åpenbart at flerspråklig undervisning koster penger og dette kan være en av grunnene til at det ikke prioriteres.

Biseth mener dette er kortsiktig tenkning og at man må se på det i et større perspektiv.

- Det koster penger her og nå, men det tar lenger tid før de blir produktive samfunnsborgere, hvilket i et samfunnsøkonomisk og demokratisk perspektiv overhodet ikke lønner seg, forklarer hun.

Språk som identitet

- Språk er en viktig del av identiteten, slår Biseth fast.

I dagens samfunn mener hun det er for enkelt å si at vi har bare én identitet.

- I et flerkulturelt samfunn vil mange med minoritetsbakgrunn føle tilhørighet både til sitt hjemland, og til Norge. Det ene utelukker ikke det andre. 

- Det er viktig at språket deres blir anerkjent som en del av deres identitet. Det å degradere språket deres og se på det som en trussel mot norsk språk og kultur kan føre til at vi får elever med et ambivalent syn på sin egen bakgrunn og identitet.

- Det er ikke noe godt utgangskpunkt hvis du skal utdanne en elev til å bli en god demokratisk borger, sier Biseth.

Referanse:

Heidi Biseth: Multilingualism and Education for Democracy, i tidsskriftet International Review of Education. 

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer