Klasserommet har endret seg

Studie viser mer elevstyrt undervisning enn forventet i barneskolens første klasse.

Publisert
Illustrasjonsbilde: moare / morguefile.com
Illustrasjonsbilde: moare / morguefile.com

Lærerstyrt undervisning

Lærerstyrt undervisning betyr her den tiden han/hun benytter til helklasseundervisning.

Ut over helklassseundervisningen arbeides det med både skolefag og temabasert undervisning, individuelt og i grupper.

Dagen har ofte denne typen struktur: Samling, aktivitet/arbeidsøkt, matpause og utetid etterfulgt av en ny arbeidsøkt.

Skoledagen til seksåringene varer gjennomsnitlig fire timer. Det gir i seg selv begrensninger i antall aktiveter og lærerstyre aktiviteter.

Det finnes til nå lite forskning på hva som foregår i første klassetrinn, men i eksisterende klasseromsforskning hevdes det at læreren styrer to tredjedeler av tiden i klasserommet.

- Jeg har funnet bevis på at den lærerstyrte undervisningen har beveget seg fra to tredjedeler til én tredjedel av tiden i førsteklassene. Dette kommer tydelig fram både i Norge og i Sverige, sier høgskolelektor Elisabeth Bjørnestad ved Høgskolen i Oslo.

Hun har i sin doktoravhandling forsket på de pedagogiske aktivitetene i flere førsteklasser i Sverige og i Norge.

Tradisjonsmøte

Bjørnestad har forsøkt å besvare hva som kjennetegner de pedagogiske aktivitetene i seksåringenes klasserom og hva som skjer i møtet mellom barnehage- og skoletradisjoner.

- Jeg trodde at det skulle være større forskjeller mellom Norge og Sverige, men det var det ikke. Det var litt overraskende, sier Bjørnestad.

Elisabeth Bjørnestad. Foto: Erik Stewart
Elisabeth Bjørnestad. Foto: Erik Stewart

I motsetning til i Sverige har nemlig norske seksåringene obligatorisk skolegang. Sverige har en frivillig førskole, men de fleste barn går der.

- Det er spennende å se møtet mellom barnehage og skole. Seksåringene har derfor alltid vært min store interesse.

Gulvet som læringsarena

Bjørnestad har også sett på arbeids- og undervisningsmetodene som brukes i seksåringenes klasserom. Bruk av gulvet som læringsarena er et av funnene som hun har sett brukt hyppig i førsteklassene.

- Dette blir sjelden framhevet i eksisterende forskning. Det er når læreren sitter på gulvet sammen med elevene, og det er en typisk barnehagetradisjon.

Å sitte på gulvet brukes gjerne i samlingsstunder, en aktivitet som for øvrig ser ut til å være hovedaktiviteten som blir styrt av læreren i løpet av dagen.

- Dette er seksåringenes form for helklasseundervisning, sier Bjørnestad.

Overgangsaktiviteter

- En annen ting er at det er lite forsket på er overgangsaktivitet, føyer hun til.

Overgangsaktivitet er det elevene gjør mellom aktiviteter, og Bjørnestad har også sett tydelige eksempler på dette i klasserommene.

- Det kan være at noen får lov til å leke, spille eller lese mens man venter på at alle skal bli ferdige, sier hun.

Varierte samtalemønstre

- Jeg har også sett at det er et mye mer variert samtalemønster enn forventet. Men når det spørres etter faktarelaterte spørsmål er det fortsatt hyppig bruk av at læreren spør, elevene svarer og at læreren evaluerer dette svaret.

Bjørnestad mener funnene hun gjorde i klassene bidrar til å reflektere over praksis i småskoletrinn. Blant annet bør man stille spørsmålet hvordan man kan fremme læring gjennom bruk av gulvet.

- Mye ligger i bevisstgjøringen, avslutter Elisabeth Bjørnestad.

Åtte klasser

Studien er basert på empirisk observasjon, både kvalitativ og mer systematiske observasjoner, innsamlet i perioden 2000-2003. Det empiriske materialet består av data fra åtte klasserom, fire norske førsteklasser og fire svenske förskoleklasser.

Referanse:

Elisabeth Bjørnestad: “Seksåringenes klasseromsaktiviteter. En kvalitativ studie av norske førsteklasser og svenske førskoleklasser”, doktoravhandling.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer