Helseråd gir økt blodtrykk

Helsemyndighetenes anbefalte treningsdose for pasienter gir mye høyere blodtrykk og mindre treningseffekt enn moderne treningsopplegg.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Trening og aktivitet er positivt for de fleste pasientgrupper, men det store spørsmålet er hvor mye og hvor tungt pasienter bør trene.

For å unngå at blodtrykket øker for mye, anbefaler helsemyndighetene at styrketreningen har en belastning hvor pasienten er utmattet etter 10-15 repetisjoner. 

Mer moderne treningsopplegg anbefaler derimot at pasienten bare kjører fire repetisjoner til han eller hun er helt utmattet.

– Våre studier viser at blodtrykket øker mye mer med helsemyndighetenes anbefalte treningsopplegg enn ved færre repetisjoner og tyngre belastning, sier Terje Gjøvaag, førsteamanuensis i fysioterapi ved Høgskolen i Oslo. 

Helsemyndighetenes anbefalinger gir også mindre styrkeeffekt enn få repetisjoner med tyngre belastning. 

Revisjon av helseråd

– Vi stiller spørsmålstegn ved helsemyndighetenes anbefalinger som er basert på internasjonale retningslinjer, sier Gjøvaag som tror det kan være gunstig å se på disse retningslinjene med friske øyne. 

Foreløpig har Gjøvaag bare testet yngre og friske folk. Fremover vil han også teste andre aldersgrupper og pasientgrupper.

Hvorfor gir flere repetisjoner høyere blodtrykk? Forklaringen er trolig at under trening så trekker musklene seg sammen, og da kommer også blodkarene i klem.

Desto oftere disse blodkarene kommer i klem, desto høyere blir blodtrykket. Når man så utfører styrketrening med mange repetisjoner, vil blodtrykket gradvis trappes opp til høye verdier.

– Styrketrening med bare fire repetisjoner fører imidlertid ikke til at blodtrykket stiger i samme grad, sier han.

Grunnen til at de internasjonale retningslinjene anbefaler det motsatte, skyldes at disse delvis er basert på gamle studier av blodtrykksøkning under statisk muskelarbeid.

– Det har blitt en del av etablert praksis. Og før denne praksisen blir utfordret, så ligger retningslinjene fast, påpeker Gjøvaag.

Trening stadig viktigere

Terje Gjøvaag ved HiO stiller spørsmål ved helsemyndighetenes treningsanbefalinger. (Foto: Stig Nøra)

Fra 1960-tallet og fremover har trening blitt stadig viktigere i behandling av pasienter. På den tiden var for eksempel trening ikke noe hjerteopererte burde drive med. 

– Rådet var at hjerteopererte skulle være helt i ro seks uker etter operasjonen, og avstå fra fysisk aktivitet resten av livet, sier Gjøvaag.

Historien sier at da den amerikanske presidenten Dwight “Ike” Eisenhower ble hjerteoperert, ga han blaffen i legenes råd om å holde seg ro. Ike var nemlig så fryktelig glad i golf, og ingen hjerteoperasjon skulle holde ham unna golfbanen.

Golfinteressen gjorde at han kom seg mye raskere enn forventet. Noe som påvirket legenes holdning til aktivitet.

I dag er styrketrening anbefalt for de fleste pasientgrupper. Selv pasienter som har problemer med å gjennomføre styrketrening, kan kassere inn helsegevinster med trening.

Redusert liggetid

Studier viser at hvis hofteopererte begynner med styrketrening fra første dag etter operasjonen, så reduseres liggetiden på sykehuset. 

Kols-pasienter kan forbedre sin fysiske yteevne gjennom trening. Hjerteopererte har bedre overlevelsesevne hvis de trener etter operasjonen. Sjansen for et nytt infarkt blir redusert.

Trening er ikke bare gunstig for pasientenes helse, men også for helseutgiftene. Det er billigere å forebygge enn behandle.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer

Powered by Labrador CMS