Toppidrettsutøvere er kunstnere

Det er ikke nok med treningsprogrammer og testing. For å nå helt til topps må toppidrettsutøvere ha kunstnerisk teft og intuisjon, og evnen til å føle når treningsmengder og teknikk stemmer.

Publisert

En ny doktorgradsavhandling om norsk toppidrett viser at toppidrettsutøvernes følelser, teft og evne til å lære av hverandre er en undervurdert faktor i arbeidet med å få fram enere i langrennsporet og på friidrettsbanen.

- Det er viktig at trenere og ledere erkjenner at toppidrettsutøvere er mer kunstnere enn trofaste slitere. Det er svært få A4-mennesker i toppidretten, sier forsker Kjell-Åge Gotvassli ved Høgskolen i Nord-Trøndelag i sin rapport “Et praksisbasert perspektiv på dynamiske læringsnettverk i toppidretten”.

Føler flyt og rytme

Tester av oksygenopptak, bruk av pulsklokker og forskning på treningsintensitet og treningssoner har vært med på å bringe norsk idrett opp i verdenstoppen.

Utøverne som leverer de aller mest ekstreme resultatene sportslig sett har i tillegg noe mer. De eier en nærmest kunstnerisk evne til å lytte til sin egen kropp og føle når flyt og rytme er på plass.

Toppidrettsutøverne har rett og slett en teft som forteller dem hva som er riktig trening for dem. De ser på treningsprogrammene fra trenerne som et veiledende utgangspunkt, og sper på med det deres egen kropp, erfaring og følelser forteller dem.

Trente med eliten

Kjell-Åge Gotvassli levde og trente i ukevis sammen med Norges fremste utøvere og trenere i langrenn og friidrett under arbeidet med doktorgraden.

Som tidligere maratonløper på internasjonalt nivå hadde han en unik mulighet til å komme tett innpå utøverne, og studere både treningen deres og måten de forholdt seg til trenere, treningsprogrammer og hverandre på.

Gotvasslis kjennskap til norsk toppidrett gjennom styreverv i både Norges Friidrettsforbund og Norges Idrettsforbund og Olympiske komité hjalp ham å få full adgang til alle arenaer der toppidrettsutøverne oppholdt seg og trente under feltarbeidet.

- Når jeg snakket med utøverne brukte de uttrykk som “fant flyten”, “kjente det på kroppen at teknikken satt”, “rytme i løpet” og “greide å utnytte terrenget” for å beskrive treningen og opplevelsene sine.

- De brukte følelsene sine for å finne fram til det optimale. Spesielt teknikktrening er noe mer enn å terpe på delbevegelser etter vitenskapelige formler.

"Kjell-Åge Gotvassli."
"Kjell-Åge Gotvassli."

- Det handler i høy grad om intuisjon og å kjenne med hele kroppen når bevegelser er riktig utført, sier Gotvassli.

- Ikke bli for teknisk

Forskeren advarer nå både trenere og utøvere mot å fokusere for sterkt på registrering av treningsdata, fysiologisk testing, avansert treningsteori og detaljerte treningsprogrammer som skal følges punkt for punkt.

Den tause og intuitive kunnskapen som hver enkelt utøver har kan da lett bli oversett og nedvurdert.

- Toppidrett kan sammenlignes med kokkekunst. Du kan få oppskriften på gourmetmåltidet som mesterkokken serverte deg, men resultatet kan bli en skuffelse.

- Hemmeligheten ligger i “kokkens fingerspisser”, eller i taus kunnskap som han har og som gjør ham i stand til å løfte måltidet opp på et helt annet nivå, sier Kjell-Åge Gotvassli.

Referanse:

Kjell-Åge Gotvassli: Et praksisbasert perspektiv på dynamiske læringsnettverk i toppidretten . Rapport nr. 28, Høgskolen i Nord-Trøndelag/Ph.D.serie 31.2005, Copenhagen Business School, institutt for Organisasjon og arbeidssociologi, Researcher Development Center.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Nord-Trøndelag - Les mer