– Jeg interesserte meg for den samfunnsmessige utviklingen og de strukturene som gjorde at mine foreldre, som så mange før dem, flytta fra Valdres til Oslo, fra en rural til en urban region, så å si, sier Higdem som karakteriserer seg selv som en «prakademiker» – noe midt imellom en praktiker og en akademiker.

Fenomenet regioner, regional planlegging og utvikling ble hun introdusert for under studiene og interessen hekta seg fast med jobben som fylkesplanlegger og administrativ leder av Østlandssamarbeidet.

Hun har fått arbeide med regionale spørsmål både i både norsk og i europeisk kontekst og ved Høgskolen i Lillehammer har hun de senere årene forsket innenfor områdene også.

– Stadig like spennende, sier Higdem.

Du får ett års forskningsopphold i utlandet. Hvor vil du dra og hvorfor?

– Jeg ville dratt til Nederland for å studere regionalt planleggings-, utviklings- og innovasjonsarbeid. De har tunge fagmiljøer innenfor planteoretiske felt. Dessuten er Nederland og Norge etter hvert nærmere hverandre rent forvaltningsmessig enn tidligere, men tilstrekkelig forskjellig til at oppholdet ville bli svært interessant.

Hva ser du helst på TV, «Farmen» eller «Forsker grand prix»?

– Ingen av delene, faktisk, men jeg liker alle slags faktaprogrammer og dokumentarer.

Hva synes du er morsomst, å undervise eller å forske?

– Kombinasjonen er helt topp. Å forske er også å formidle kunnskap og funn til de som har interesse av det og som kan benytte resultatene.

Hvilke tre vitenskapshelter ville du invitert til firestjerners teselskap?

– Madame Curie var en av de forskerne jeg som barn syntes var vedig fascinerende, så hun må være med. Det ville sikkert blitt en opplyst og skikkelig samtale om den tyske filosofen og sosiologen Jûrgen Habermas deltok på teselskapet også. Jeg er litt usikker på hvem den tredje deltakeren skulle være, men jeg går for litteraturviteren Toril Moi.

Faguttrykk du elsker? Faguttrykk du hater?

– Jeg hverken elsker eller hater faguttrykk, så dette svaret blir nok litt kjedelig. Faguttrykk kan være mer eller mindre brukbare eller anvendelige.

– «Robust» er imidlertid et begrep som blir benyttet i forvaltningstale og som fagfolk må forholde seg til. Nå om dagen er det mye snakk om «robuste kommuner». Vi vet ikke helt hva robuste kommuner er, men antakelig må de være større enn i dag for å bli karakterisert som robust. Begrepet brer om seg i alle sammenhenger og nå snakker vi om robuste studiemiljøer og robuste fagmiljøer. Men, hva er det egentlig?

Nobelpris eller verdens beste mamma?

– Her er det flere mulige svar. Det ene er at innenfor mitt fagområde finnes det ikke noen nobelpris til utdeling, så det er ikke så relevant. Det andre svaret er at for egen del startet jeg ikke i akademia før barna mine var store. De fleste foreldre ønsker nok både å gjøre en god jobb og å være gode foreldre. Den tredje varianten av svaret er at det kan vi jo spørre foreldreparet Moser om! Det ser ut for at de har greid begge deler.

Finnes det noe positivt å si om tellekantsystemet?

– Tellekanter er flott i håndkleskuffen, da har jeg oversikt. På samme måte er det greit både for meg og legitimt for andre å se hva jeg har gjort som forsker. Det er det positive.

– Problemet er blant annet hva som telles, hvordan det telles og at noe av det vi gjør som forskere innkasserer kroner, mens andre ting gjør det ikke.

Hvilket paradigmeskifte skulle du ønske at du hadde vært en del av?

– At det nye sinnbildet på «etablert forsker og foreleser» inkluderer skjørt og høye hæler.

Kvalitativ eller kvantitativ metode?

– Ja, takk. I samfunnsvitenskap kan det ofte være riktig og viktig med både kvanitative og kvalitative analyser for å belyse et fenomen på en god måte.