Nordmenn er fire ganger så villige til å akseptere illegal jakt på ulv, bjørn, jerv og gaupe som våre naboer.
Høgskolen i Hedmark
FrodeSkårkommunikasjonssjef
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Hedmark - Les mer
Nordmenn er mindre negative til illegal jakt på rovdyr enn det svensker er. (Foto: Lars Gangås)
Om studien
Spørreundersøkelsen ble gjennomført ved at forskerne spurte 4–5 personer i hver eneste kommune i Norge og Sverige om hva de mente om rovvilt og rovviltsituasjonen generelt, og da ulovlig jakt på rovvilt spesielt.
Dette gav 2522 svar som er jevnt geografisk fordelt over begge landene. Alle kommuner er representert likt, og forskerne kan sammenlikne om folk som bor i kommuner med rovvilt mener noe annet enn folk som bor i kommuner uten rovvilt eksempelvis.
Dette gir et jevnt fordelt datamateriale hvor ikke bare de tettest befolkede områdene er representert.
De kan derimot ikke si noe spesifikt om én enkeltkommune, da 4 -5 representanter ikke er nok til å representere den bestemte kommunen.
Bestanden av rovdyr er langt større i Sverige. Likevel lever de store rovdyrene et langt tryggere liv i svenske skoger enn de gjør her i Norge.
– Vi hadde forventet en større sammenheng mellom antall rovdyr og holdninger til illegal jakt, sier stipendiat Kristin Evenstad Gangås ved Høgskolen i Hedmark.
Sverige har langt flere av de fire store rovdyrene enn Norge, men svenskene har allikevel vesentlig høyere terskel for å akseptere at rovdyr skytes ulovlig.
Der om lag fire prosent av svenskene i undersøkelsen svarer at de er villige til å akseptere illegal jakt, svarer nesten 16 prosent av nordmennene ja til det samme.
– Våre funn viser at de som aksepterer ulovlig jakt på én rovdyrart, aksepterer ulovlig jakt på de andre artene også. Det er altså ikke slik at for eksempel ulven står i noen form for særstilling, sier Gangås.
Forskeren fant heller ingen sammenheng mellom tilstedeværelse av rovvilt i området og folks tilbøyelighet til å akseptere ulovlig jakt. Folk som bor i områder med mye rovdyr var ikke mer positive til ulovlig jakt enn folk i områder uten rovvilt.
– Heller ikke i områder hvor det beviselig er mye tap av sau til rovdyr fant vi noen sammenheng med økt aksept for ulovlig jakt. Vi fant heller ingen forskjell i folks holdninger til ulovlig jakt innenfor eller utenfor den norske ulvesonen, forteller Gangås.
Konflikter
Kristin Evenstad Gangås. (Foto: Frode Skår)
Konflikter mellom mennesker og dyr øker der dyr og mennesker bruker samme områder. Når det gjelder rovvilt spesielt er det frykt, tap av bufe og tamdyr, og tap av vilt som medfører lavere kvoter for eks på elg eller rådyr, som utgjør det vesentlige av konfliktgrunnlaget.
Gangås deler konflikten rundt rovdyr i to dimensjoner. En som altså går direkte på forholdet mellom mennesker og rovdyr, som i visse situasjoner kan ende med at menneskene skyter den arten de er i konflikt med, lovlig eller ikke.
Den andre dimensjonen går på konflikt om forvaltning av rovdyr mellom mennesker i ett område.
– Vi ser at det ikke er tilstedeværelsen av rovviltet som er avgjørende for konflikten, men at konflikten virker å være høyest i typisk landlige områder med mye sau på beite og sterke tradisjoner for storviltjakt.
– Om det faktisk finnes rovvilt der eller ikke er ikke avgjørende, ei heller om beitedyr faktisk blir tatt av rovdyr.
Lojale svensker
– Når det gjelder årsaken til at det er høyere aksept for selvtekt i spørsmålet om illegal jakt på rovdyr i Norge enn i Sverige, kan det ha å gjøre med den sterke tradisjonen vi har for lokalstyre og for å føre en politikk som tar hele landet i bruk, sier Gangås.
Sverige har tradisjon for i større grad å styre samfunnsutviklingen fra toppen og befolkningen er mer lojale mot beslutninger fattet sentralt. Er det ulovlig å skyte rovdyr, ja så er det det.
