Når forskerne nå finner en sammenheng mellom flimmeret og demens, forklarer de det med to ting: Det kommer ujevn oksygentilførsel til hjernen på grunn av flimmeret. I tillegg slippes det mange små blodpropper ut i kroppen som går opp til hjernen. (Foto:Orawan Pattarawimonchai / Shutterstock / NTB scanpix)
Når forskerne nå finner en sammenheng mellom flimmeret og demens, forklarer de det med to ting: Det kommer ujevn oksygentilførsel til hjernen på grunn av flimmeret. I tillegg slippes det mange små blodpropper ut i kroppen som går opp til hjernen. (Foto:Orawan Pattarawimonchai / Shutterstock / NTB scanpix)

Tromsø-forskere finner sammenheng mellom hjerteflimmer og demens

De som beveger seg aller minst og de som trener aller mest har økt risiko for å få urolige hjerter. Om de ikke får behandling, kan det også gå ut over hjernen.

Publisert

Uregelmessig puls. Svimmelhet. Tung pust. Press over brystet. Angst.

Dette er alle vanlige symptomer ved hjerteflimmer.

Sykdommen øker sterkt med alderen. Mens bare rundt én prosent av femtiåringene sliter med dette, gjelder det mellom 15 og 20 prosent av åttiåringene.

Og de som rammes, er de som beveger seg aller minst, som har fedme, høyt blodtrykk, annen hjertesykdom og diabetes.

Topptrente rammes også

Men sykdommen rammer også de mest veltrente.

For ett år siden gikk skiskytteren Ole Einar Bjørndalen ut og fortalte NRK at han hadde hatt hjerteflimmer i ti år.

Han er ikke den eneste toppidrettsutøveren som er rammet. Også skidronningen Marit Bjørgen har merket uro i hjertet, skrev NRK i 2012.

En studie gjort ved UiT Norges arktiske universitet har vist at moderat fysisk aktivitet beskytter mot atrieflimmer.

Maja-Lisa Løchen har lenge interessert seg for hva som skjer med hjernen til dem som har hjerteflimmer. Nå vet hun mer om dette. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Maja-Lisa Løchen har lenge interessert seg for hva som skjer med hjernen til dem som har hjerteflimmer. Nå vet hun mer om dette. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)

De som trener moderat har minst hjerteflimmer. De som bare ligger i sofaen, har 20 prosent mer flimmer. De som trener ganske mye, den typiske Birken-treneren, har enda mer uro i hjertet enn de på sofaen. Toppidrettsutøvere har aller mest.

Hvordan går det med hjernen?

forskning.no møter Maja-Lisa Løchen på hennes kontor i Tromsø.

Hjerteforskeren har lenge interessert seg for hjerteflimmer eller atrieflimmer som forskerne helst vil kalle det. I 2010 skrev hun «Kaotiske hjerter» sammen med Dag S. Telle. Hun viser oss en modell av hjertet og peker på det hun kaller sitt favorittområde i organet, venstre atrium.

Løchen har lenge vært nysgjerrig på hvordan det går med hjernen til de som har atrieflimmer. Hvordan påvirker det hukommelsen og konsentrasjonen at hjertet pumper blodet så uregelmessig opp til hjernen?

Sitter på gull

Flere forskergrupper har antydet at det kan være en sammenheng mellom atrieflimmer og demens eller reduserte kognitive funksjoner som sanseoppfattelse, hukommelse og konsentrasjon, men ingen har kunnet slå dette fast helt sikkert. Til det trengs det forskningsdata som følger de sammen personene over mange år.

Som hjerteforsker i Tromsø sitter Løchen og kolleger på gull.

Tromsøundersøkelsen er Norges mest omfattende befolkningsundersøkelse gjennom 45 år. Forskerne har blant annet laget et register basert på sykehusjournaler som viser forekomsten av atrieflimmer i Tromsø siden 1986. Og de har gjort tester av befolkningens kognitiv funksjon flere ganger.

Nylig var hun hovedveileder på en doktorgrad om temaet. Der koblet kandidaten Sweta Tiwari atrieflimmerregisteret med data fra Tromsøundersøkelsen. Hun ønsket å studere sammenhengen mellom atrieflimmer og endring av kognitiv funksjon over sju år.

Tiwari tok utgangspunkt i personer som hadde atrieflimmer, men som ikke hadde hatt slag. Hun sammenliknet dem med en gruppe som ikke hadde hatt flimmer. Gjennomsnittsalderen deres var 65 år.

Resultatet var foruroligende for de med hjerteflimmer, men spennende for forskerne. De kunne nemlig for første gang slå fast at det var vesentlig forskjell i endring i kognitiv funksjon mellom de med hjerteflimmer og de som ikke hadde det.

40 prosent dårligere resultat

Når forskerne skal studere kognitiv funksjon, altså blant annet det som dreier seg om oppmerksomhet, hukommelse og evnen til problemløsning, bruker de standardiserte tester. Disse er grundig utprøvd for å si noe om nettopp dette.

Det var tre tester med i denne studien. Det var en ren hukommelsestest, en test som dreide seg om tall og tegn, og en tempotest.

Den siste målte hvor fort forskningsdeltakeren kunne slå ned en bokstav på tastaturet over en viss tid.

På de to første testene så de ingen forskjell mellom de som hadde atrieflimmer og de som ikke hadde det.

Men på tempotesten så de stor forskjell. De med atrieflimmer hadde 40 prosent større nedgang i kognitiv funksjon over sju år enn de som ikke hadde flimmer.

Kan slå fast en sammenheng

Hjerteforsker Henrik Schirmer er en av forskerne bak studien. Han er den som fikk inn tester på kognitiv funksjon i Tromsø-undersøkelsen. I dag er han dag professor ved Universitetet i Oslo.

Han mener at det er en svakhet at studien er liten og at de bare klarer å vise svekkelse i kognitiv funksjon ved hjelp én av de tre testene.

Han mener likevel at sammenhengen er bekreftet.

Andre studier har vist at denne tempotesten, som man bare skulle tro var en test på muskelfunksjon, faktisk er den mest følsomme på om personer er demente eller ikke, forteller han.

– Hastighet og utholdenhet, som denne tempotesten måler, er noe av det første som svekkes. Hjernen kan fungere bra, men utholdenheten blir dårligere, før du begynner å få en svekkelse som er der hele tiden, forteller Schirmer.

Fakta om urolige hjerter

Det er et økende antall i befolkningen som får atrieflimmer. Dette skyldes at det blir flere eldre og at flere overlever hjertesykdom.

Fram til nå har det også vært en voldsom økning i forekomsten av atrieflimmer i befolkningen, men dette ser nå ut til å flate ut. Dette viser foreløpige data fra et doktorgradsprosjekt som er på gang ved UiT Norges arktiske universitet.

Styrken i studien er at vi viser en klar forskjell mellom de med atrieflimmer og de som ikke har det, mener han.

– Og vi ser tydelig at den første gruppen har et større fall i kognitiv funksjon over tid.

Etter at denne studien fra Tromsø ble publisert høsten 2017 har to store, amerikanske befolkningsundersøkelser som har lignende data, kommet til samme resultat.

– Når vi nå har tre uavhengige studier som viser det samme, da kan vi slå fast at det er en sammenheng mellom atrieflimmer og demens. Vi finner det både i tverrsnittstudie og når vi følger personene over år.

Det tilsier at disse pasientene bør få oppmerksomhet, mener han.

Hjernen får for lite næring

Atrieflimmer kan være farlig på flere måter.

Når hjertet ikke slår regelmessig som det skal, men står og «flimrer», så kommer blodet uregelmessig ut i kroppen. Når blodet hoper seg opp, kan det dannes en blodpropp inni atriekammeret. Den blodproppen kan løsne og gå ut gjennom hovedpulsåren.

Det verste som kan skje er at blodproppen går til hjernen. 15 til 20 prosent av alle hjerneslag skyldes atrieflimmer.

Når forskerne nå finner en sammenheng mellom flimmeret og demens, forklarer de det med to ting: Det kommer ujevn oksygentilførsel til hjernen på grunn av flimmeret. I tillegg slippes det mange små blodpropper ut i kroppen som går opp til hjernen.

– Enkelt sagt får hjernen for lite næring hos pasienter med atrieflimmer. Egentlig er dette veldig logisk, men ingen har likevel klart å vise dette før oss, sier Løchen.

High-tech-sykdom

Det er viktig å være oppmerksom på et urolig hjerte.

Særlig hvis man er eldre og har høyt blodtrykk må flimmeret behandles med blodfortynnende medisin. Da faller risikoen for slag.

Da Maja-Lisa Løchen var ung hjertelege, var det veldig lite man kunne gjøre med atrieflimmer. Dette har endret seg.

– Nå har dette blitt en high-tech-sykdom som leger interesserer seg for. Det er mye man kan gjøre for å behandle sykdommen, sier hun.

Kilde:

S. Tiwari m.fl: Atrial fibrillantion is associated with cognitive decline in stroke-free subjects: the Tromsø Study, European Journal of Neurology 2017, 24: 1485-1492