Når hjertets kransarterier blokkeres av åreforkalkning kan en bypassoperasjon være løsningen. Den omgår den tette blodåren ved å transplantere inn nye årer.

Oftest må kirurgene bruke en kombinasjon av arterier fra brystkassen eller armen og vener fra leggen for operasjonen.

Men et problem ved bypass-kirurgi er at de transplanterte blodårene har relativt kort holdbarhet. De tettes ofte til igjen i løpet av noen år, og etter 6-7 år skjer dette raskere. Ifølge noen anslag må nesten halvparten av alle bypass-pasienter opereres på nytt etter ti år.

Røff behandling av vener

Det kan henge sammen med den røffe behandlingen som de transplanterte blodårene utsettes for.

Vener som transplanteres fra benet strippes for vevet som ligger rundt, noe som fører til en kraftig sammentrekningsreaksjon. For å vides ut igjen gjennomskylles venen med saltvann under høyt trykk  - en temmelig tøff prosess for vener, som er mindre robuste enn arterier.

- Vener har tynne vegger og er til forskjell fra arterier ikke tilpasset høyt blodtrykk. Stripper man dessuten bort omliggende vev så tar man også bort en del av den mekaniske støttestrukturen for veneveggen, sier Mats Dreifaldt til forskning.no.

Han er overlege ved Universitetssjukhuset i Örebro og forsker ved Örebro universitet.

Transplanterer venen i pose

Dreifaldt og kolleger har derfor utviklet den såkalte no touch-teknikken, der de ikke håndterer venen direkte - de transplanterer den istedet sammen med det omliggende vevet som en beskyttende sovepose.

- Vår forskning viser at om vener som hentes fra benet ikke strippes, altså at kirurgen ikke fjerner omliggende fett og mikroårer slik som er praksis, fungerer venen bedre, forklarer han.

- Om man beholder en hylse av vev rundt venen trekker den seg ikke sammen, og trenger derfor heller ikke å utvides. I og med at mikroårene rundt venen fortsatt er til stede i det omliggende vevet, får veneveggen tilført oksygen og næring. Dessuten produserer vevet fortsatt nitrogenoksid som holder blodåren åpen.

Bedre resultat enn arterie

I tradisjonell bypass-kirurgi har arterier tatt fra armen fungert bedre enn vener fra benet - men metoden har sine begrensninger, påpeker Dreifaldt. For eksempel kan arm-arterien Arteria radialis brukes som transplantat til kransarterier med tette forkalkninger, men den kan selv være utsatt for forkalkning og er iblant for kort til å brukes.

- Arteria radialis er et utmerket transplantat, men bare under svært spesielle omstendigheter - mens man med no-touch-venetransplantasjon ikke behøver å ta hensyn til alle disse faktorene, og fortsatt har en åpenhetsgrad for venen på over 90 prosent 8,5 år etter operasjonen, sier Dreifaldt.

- Etter tre år var 94 prosent av venene hos pasienter operert med vår metode fortsatt åpne - sammenlignet med 82 prosent av arteriene fra armen.

Risiko for infeksjon

Men en utfordring med no-touch-metoden er at venene må tas ut med et langt snitt langs benet, noe som øker risikoen for infeksjon.

- Å ta ut venetransplantat med no-touch er noe mer teknisk komplisert enn konvensjonell venetransplantasjon, og det er definitivt en læringskurve.

- Vår infeksjonsfrekvens er for øyeblikket rundt 20 prosent, som er i samme størrelsesorden som infeksjonsrisikoen for konvensjonell venetransplantasjon.

Kikkhullsinngrep

For å forenkle metoden planlegger forskerne å utvikle en kikkhullsteknikk som gjør det mulig å ta ut venen gjennom et lite innsnitt.

- Vi har akkurat begynt å arbeide med dette, og det kommer til å ta et par-tre år til vi har et ferdig konsept, slutter Dreifaldt.

Referanse:

M. Dreifaldt m.fl: The “no-touch” harvesting technique for vein grafts in coronary artery bypass surgery preserves an intact vasa vasorum, The Journal of Thoracic and Cardiovascular Surgery, oktober 2013 (sammendrag)