Er det vind og kulde som gir økt risiko for hjerteinfarkt? Eller får været oss til å gjøre risikable ting, som å måke snø? (Foto: Suzanne Tucker / Shutterstock / NTB scanpix)

Flere får hjerteinfarkt i dårlig vær

En svensk studie bekrefter tidligere mistanker: Når temperaturen daler og det snør sidelengs, er risikoen for hjerteinfarkt høyere.

Moman Mohammad fra universitetet i Lund og kollegaene hans er slett ikke de første som er inne på tanken. Allerede i 1926 hadde amerikanske forskere observert at de fleste tilfellene av blodpropp i hjertet så ut til å oppstå om vinteren.

Men nå kommer Mohammad og co altså med mer kjøtt på beinet. De presenterer resultatene fra en stor studie av alle hjerteinfarkt-pasientene som kom inn til svenske hjerteavdelinger mellom 1998 og 2013. Det er snakk om over 280 000 stykker.

Forskerne hentet inn værdata over både temperatur, vind, nedbør, lufttrykk og soltimer for det samme tidsrommet og sjekket om det faktisk fantes sammenhenger mellom været og hjertehelsa.

Og det gjorde det altså.

Flere infarkt i dårlig vær

Generelt så det ut til at risikoen for å havne på hjerteavdelinga med et infarkt var litt høyere i skitvær – altså når temperaturen eller barometertrykket sank, når vindstyrken tiltok eller mengden solskinn avtok.

Den sterkeste sammenhengen var knyttet til temperaturer. Risikoen for hjerteinfarkt økte merkbart når minimumstemperaturen falt under frysepunktet. Dette gjaldt mange forskjellige undergrupper av pasienter og for ulike regioner.

Det var imidlertid også tegn til at folk kan tilpasse seg værforholdene.

Resultatene tydet nemlig på at folk i Nord-Sverige takler kalde dager bedre enn de som lever lengre sør. I de nordligste regionene fantes det ingen sammenheng mellom kulde og hjerteinfarkt, skriver forskerne.

Men nordsvenskene var ikke helt immune mot møkkavær. De fikk flere hjerteproblemer på dager med mer snø og vind.

Kan skyldes uheldig adferd

Hva som er forklaringa på sammenhengen mellom vær og hjerteinfarkt, er en annen sak.

Undersøkelsen i seg selv kan ikke si om det er vind og vintertemperaturer i seg selv som gir økt risiko.

På den ene siden kan det hende at skitværet faktisk påvirker kroppen. Det er for eksempel mulig at kulda får blodårene til å trekke seg sammen, slik at blodgjennomstrømningen blir dårligere og belegg på innsiden av årene lettere løsner.

På den annen side kan det også hende at møkkavær får oss til å endre adferden på en uheldig måte.

Det er jo kjent at snømåking kan være en smule hjertefarlig for den som er disponert. I tillegg kommer vinteren også gjerne med mindre fysisk aktivitet, mer depresjon og flere tilfeller av forkjølelse og influensa. Slike faktorer er igjen knyttet til høyere risiko for hjertetrøbbel.

Ikke overrasket

Ifølge Washington Post er ikke Nisha Jhalani ved Columbia University Irving Medical Center overrasket over de svenske resultatene.

Hun forteller at det ofte snakkes om en slik sammenheng. Jhalani mener det er interessant at studien er så stor og at de svenske forskerne har tatt med så mange værfaktorer.

Også Ivor Benjamin, president i American Heart Association, bemerker at dette er en stor studie, overfor CNN.

Han minner imidlertid om at vi ikke kan vite om dårlig vær er hjertefarlig i seg selv. Dette påpeker også de svenske forskerne selv. Men de kan likevel ikke helt dy seg for å gi noen værråd:

Den beste måten å minimere risikoen for hjerteinfarkt er å kle seg etter været, sier David Erlinge fra universitetet i Lund, til Washington Post.

Mennesker i høyrisikogruppa bør kanskje til og med holde seg inne på kalde dager.

Eller, så klart, flytte til varmere strøk.

Referanse:

M. A. Mohammad, m. fl., Association of Weather With Day-to-Day Incidence of Myocardial Infarction A SWEDEHEART Nationwide Observational Study, Jama Cardiology, oktober 2018.

Powered by Labrador CMS