Stamceller skiller seg fra andre typer celler ved at de både kan fornye seg selv ved å gi opphav til identiske celler etter celledeling, og utvikle seg til spesialiserte celler som for eksempel muskel-, blod-, hud-, eller nerveceller.
Det fins ulike typer stamceller: Totipotente stamceller kan gi opphav til alle typer celler i menneskekroppen.
Pluripotente stamceller kan gi opphav til alle celletyper i menneskekroppen, bortsett fra de cellene som utvikler seg til morkake.
Multipotente stamceller har et mer avgrenset utviklingspotensial enn toti- og pluripotente stamceller. Et eksempel på disse mer spesialiserte stamcellene er bloddannende stamceller i beinmargen, som kan utvikle seg til røde blodlegemer, alle typar hvite blodlegemer og til blodplater.
(Kilde: Regjeringen.no)
Høres det fett ut med en behandling som beskytter deg om du skulle få et hjerteinfarkt? Det er kanskje nærmere sannheten enn du tror.
Forskere ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo har funnet ut at å transplantere stamceller fra fettvev tilbake i den samme musen, gjør hjertet bedre i stand til å tåle et hjerteinfarkt.
Bedre hjertefunksjon etter infarkt
Mange forbinder stamcelleforskning med muligheten for å reparere skader og helbrede sykdom. Men stamcellene kan også ha en beskyttende effekt. Med dette som utgangspunkt ville forskerne teste effekten av fettstamcelletransplantasjon på hjertefunksjon.
Stamcellene ble transplantert inn i musenes nakke. Etter en tid påførte forskerne musene hjerteinfarkt i kontrollerte omgivelser, for så å teste hjertets funksjon etter infarktet. Det samme ble gjort med en kontrollgruppe av vanlige mus.
Resultatet var tydelig: Hjertene til de transplanterte musene hadde bedre funksjon etter infarktet enn hos kontrollgruppen. Forskerne målte ulike funksjoner, som blodtrykk, hjertefrekvens og trykk i de forskjellige hjertekamrene. På flere områder var hjertet til de transplanterte musene sterkere.
Hjerteinfarkt gjør at deler av hjertemuskelen dør på grunn av oksygenmangel. Også på dette området var det forskjell på de transplanterte musene og kontrollmusene. Hos musene som hadde en transplantert stamcelle var de døde delene adskillig mindre enn hos kontrollgruppen.
Transplantasjon etter hjerteinfarkt
Da funnene skulle publiseres stilte andre forskere spørsmål ved overføringsverdien til behandling av mennesker. Det vil ikke være hensiktsmessig å operere inn stamceller på alle som er i faresonen for å få hjerteinfarkt. Men ville det være mulig å oppnå de samme resultatene ved å transplantere stamceller i etterkant av et infarkt?
Forskerne startet nye forsøk, denne gangen ved å transplantere stamceller etter å ha fremkalt hjerteinfarkt.
Det viste seg at mus som fikk transplantert stamceller i etterkant av hjerteinfarktet også opplevde en viss bedring i hjertefunksjon. Mengden blod som ble pumpet av ut av hjertet i løpet av ett minutt var større hos mus som hadde fått transplantert stamceller.
Disse resultatene kan være direkte relevante for fremtidig behandling av hjerteinfarkt hos mennesker.
Skiller ut proteiner
Professor Jan Øivind Moskaug jobber for at fettet vårt skal gjøre nytte for seg i fremtiden. (Foto: Guro Flinterud)
Forskningen er et samarbeid mellom forskere som jobber med hjerte- og karsykdommer og forskere som jobber med stamceller.
– Vi ville finne ut om det å transplantere stamceller i mus kunne ha en effekt utover bare å være en transplantert stamcelle, sier professor i biokjemi, Jan Øivind Moskaug.
– Det vi vet om slike transplanterte stamceller er at de skiller ut proteiner som plukkes opp i blodbanen og kan få effekter andre steder i kroppen. Avhengig av plassering kan de bidra for eksempel til å øke eller dempe betennelser, forklarer han.
I dette tilfellet har proteinene bidratt til å styrke hjertet.
– Forskningsresultatene er ikke bare relevante for utviklingen av stamcelletransplantasjon som klinisk prinsipp. Hvis man identifiserer proteinene som skilles ut er det mulig å lage medisiner som har samme effekt som den transplanterte stamcellen, sier Moskaug.
Annonse
En fremtidsrettet behandling
Transplantasjonsmetoden som ble brukt i forsøket kalles autolog transplantasjon. Det vil si at man tar stamceller fra et individ og transplanterer det tilbake i samme individ.
Med denne metoden er det ingen risiko for at kroppen vil støte fra seg de transplanterte cellene slik det er med celler som transplanteres fra et individ til et annet.
– Metoden brukes allerede i flere sammenhenger innen medisinen. Særlig i plastisk kirurgi er det vanlig å suge ut fettceller fra ett sted på kroppen og transplantere dem et annet sted. Stamcellene bidrar da til å bedre innvekst av blodårer og til å dempe betennelser, forteller Moskaug.
– Det er ingen i dag som tviler på at denne form for terapi er fremtiden. Dessuten har jo mange nå til dags mye mer fett enn de har behov for, legger han til.
Det overflødige fettet hos mennesker er ofte med på å utløse hjerteinfarkt. I fremtiden kan det kanskje også bidra i behandlingen av infarktet.
