Hjertetransplantasjon er ofte det eneste alternativet for uhelbredelig hjertesyke i siste stadium. Men det kan være et kappløp med tiden. Begrenset tilgang på menneskelige donorer har fått forskere til å prøve transplantasjoner på tvers av arter.

De vil finne ut om såkalte xenotransplantasjoner kan bli et alternativ i framtiden. 

Gir håp

Nylig rapporterte amerikanske forskere at de har transplantert hjerter fra griser inn i bavianer. Dette er publisert i Journal og Thoracic and Cardiovascular Surgery.

Ifølge forskerne var overlevelsen blant bavianene betydelig, og de mener studien gir håp for krysstransplantasjoner i framtiden.

Bavianens immunsystem er relativt likt menneskets, ifølge en utredning fra Helse- og omsorgsdepartementet om xenotransplantasjon.

Genmanipulerte griser

Forskerne brukte hjerter fra grisunger som var blitt genmanipulert med menneskelignende gener i ulike varianter.

Bavianene ble så behandlet med en rekke ulike immunsvekkende medikamenter som skulle forhindre at de støtte det transplanterte hjertet fra seg. 

De delte bavianene inn i fire grupper avhengig av medikamentene bavianene fikk, og registrerte hvor lenge de overlevde med nytt hjerte.

Over ett år

Bavianene i den mest vellykkede gruppen levde i mer enn 200 dager.  Tre av dem levde fortsatt i beste velgående da studien ble publisert, og en av dem hadde levd i over ett år.

I en annen gruppe levde bavianene bare i tre uker etter operasjonen.

De åtte bavianene i en tredje gruppe overlevde i gjennomsnitt 70 dager. Den mest utholdende bavianen i denne gruppen levde i 236 dager, eller nesten åtte måneder.

Noen av disse fikk blodpropper, som førte til spontane blødninger.

Må forbedres kraftig

Hjertekirurg Einar Gude ved Oslo Universitetssykehus tok nylig doktorgraden på hjertetransplantasjon. Han mener resultatene i studien er altfor dårlig til at dette kan bli noe reelt alternativ.

Han understreker at han ikke kan nok om genetisk manipulering til å uttale seg konkret om dette eksperimentet.

– Men generelt må jeg si at og resultatene må forbedres kraftig, hvis dette skal bli et reelt alternativ, sier Gude til forskning.no.

I dag lever pasienter i 13 år etter hjertetransplantasjon med donorhjerter fra mennesker, ifølge Gude.

– I utgangspunktet har verden stått stille på dette punktet i mange år, og gjentatte forsøk på å krysstransplantere har vært mislykket, sier han.

Flere bør donere

Stiftelsen Organdonasjon synes ikke kryssdonasjon er veien å gå, og vil heller styrke tilgangen på menneskeorganer.

– Det er mye viktigere å sette inn mer innsats i å få flere til å donere sine organer til syke som venter i kø for å få nytt organ transplantert, sier daglig leder Hege Lundin Kuhle til forskning.no.

Hun påpeker at vi har kortere ventetid på organer i Norge enn i mange andre land, men mye kan gjøres for å øke transplantasjonsgraden.

Sier nei av usikkerhet

Det er de nærmeste pårørende som skal formidle om den døde tillater organdonasjon fra sin kropp.

– Mange sier nei, fordi man er usikker på hvordan den døende eller avdøde stilte seg til organdonasjon, sier Kuhle.

Mange leger synes også det er vanskelig å spørre, siden de pårørende er i en sårbar situasjon.

– Flere bør derfor snakke med sine nærmeste om de synes det er greit at legene bruker deres organer hvis man for eksempel skulle dø i en ulykke, sier hun.

Hun oppfordrer til å fylle ut donorkort, der man underskriver på at man har informert to av sine nærmeste pårørende om at man godkjenner organdonasjon. Dette får man på apotek. Man kan også laste ned et elektronisk donorkort i en app på mobilen.

Referanse:

Mohiuddin mfl: Genetically engineered pigs and target-specific immunomodulation provide significant graft survival and hope for clinical cardiac xenotransplantation, Journal og Thoracic and Cardiovascular Surgery, september 2014, doi: 10.1016/j.jtcvs.2014.06.002. Sammendrag