Svenske forskere har koblet 280 000 hjerteinfarkt med værdata.

Flere hjerteinfarkt på kalde dager

En stor svensk undersøkelse viser at antallet hjerteinfarkt er litt høyere når temperaturen faller. 

1.9 2017 04:00

Det er ikke første gang ideen kommer opp.

Flere studier peker mot at faren for hjerteinfarkt øker når kvikksølvet faller, konkluderte en oppsummering i tidsskriftet Heart i 2009. Men, skriver forskerne – det trengs mer forskning.

Moman A. Mohammad og kollegaene fra Lund Universitet har tatt dem på ordet. De har sett på alle hjerteinfarktene som ble behandlet ved hjerteavdelingene på svenske sykehus, i løpet av en periode på 16 år. Det ble mer enn 280 000 tilfeller.

Så sammenlignet forskerne informasjonen om hjerteinfarktene med meteorologiske data.

Og nå konkluderer de altså som følger:

Flere mennesker får hjerteinfarkt når temperaturene er under null enn når de er over 10 grader. Det er også flere tilfeller når det blåser mer, er mindre sol eller høyere luftfuktighet – faktorer som bidrar til at det kjennes kaldere.

Ingen stor forskjell

Mohammad og co sammenlignet også tallene for ulike regioner i Sverige, og for forskjellige grupper pasienter – som eldre eller mennesker med diabetes. Det viste seg at temperaturen så ut til å ha samme effekt for alle.

Dette styrker hypotesen om at det faktisk er kulden som virker inn, skriver forskerne i et sammendrag av en presentasjon de nylig holdt ved den årlige kongressen i European Society of Cardiology.

Effekten er imidlertid ikke særlig stor. Det er bare noen få flere tilfeller i hele Sverige på kalde dager enn på varmere dager.

Dermed er ikke resultatene så veldig forskjellige fra en norsk studie som UiT Norges arktiske universitet skrev om i 2012.

Her hadde bare de aller eldste en litt høyere risiko for hjerteinfarkt på kalde dager.

Høyere blodtrykk

Det kan være flere årsaker til at kulde virker inn på risikoen for hjerteinfarkt.

Når vi blir kalde, vil for eksempel blodårene i de ytre delene av kroppen trekke seg sammen. Det øker blodtrykket. Samtidig skrus kanskje forbrenningen og pulsen opp.

Dette kan være med på å øke risikoen for infarkt hos de som er disponert i utgangspunktet, spekulerer Mohammad og co i en pressemelding fra European Society of Cardiology.

Men andre faktorer kan også spille inn.

Influensa og andre infeksjoner – som er vanligere om vinteren – øker for eksempel risikoen for infarkt. Og det er heller ikke umulig at kulden får oss til å sitte mer i ro, eller velge annen mat.

Referanse:

M.A. Mohammad, Air temperature as an external trigger of ST-segment elevation myocardial infarction - a SWEDEHEART nationwide observational study, sammendrag av presentasjon holdt på kongressen til European Society of Cardiology i august 2017.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse