Nedkjølingsskader og hypotermi er livstruende, og forskning viser at griser som blir raskt nedkjølt får mindre skader på hjertet enn de som nedkjøles sakte.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Bakgrunnen for forskningen på griser er at ofrene for nedkjølingsulykker er relativt få, men likevel må sykehus være forberedt på å behandle et visst antall pasienter hvert år.
Det sier akuttlege Ole Magnus Filseth, som skal disputere ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø.
Siden griser og mennesker har ganske lik fysiologi, har han i sitt doktorgradsarbeid kjølt ned griser på to forskjellige måter: en langsom (vannbad), og en rask (hjerte-lungemaskin).
Forskningen gir dermed kunnskap som kan overføres til behandling av mennesker som er nedkjølte.
Nedkjølt til 20°C og hjertestans
– Vi ga grisene dyp narkose og la dem i vannbad med temperatur på 5 °C. I løpet av to timer var kroppstemperaturen nede på 20 grader, noe som ga hjertestans.
– De ble da varmet opp igjen ved hjelp av en hjerte-lungemaskin som tar ut kaldt blod og pumper inn varmt, forteller Filseth.
Hans resultater viser at grisene som ble nedkjølt på denne måten fikk alvorlig hjertesvikt og mer omfattende skade enn grisene som ble nedkjølt ved hjelp av hjerte-lungemaskin i løpet av halve tiden.
– Grisene som ble kjølt ned ved hjerte-lungemaskin, noe som tok cirka en time, fikk også hjertesvikt, men skadene var ikke så alvorlige som ved nedkjøling i vannbad. Langsom nedkjøling gir absolutt alvorligst skade.
Filseth lot ikke grisene våkne etter at de var varmet opp , men det ble målt blant annet trykk i hjernen som tilsa at grisene som fikk langsom nedkjøling hadde fått størst hjerneskade.
– Dette kan kaste lys over hvorfor oppvarming av svært nedkjølte mennesker har vist seg å medføre stor dødelighet.
Mindre kritisk ved 25°C
Filseth prøvde også å nedkjøle noen av grisene til 25°C, og da viste det seg at etter oppvarming, hadde grisene kun fått en mild hjertesvikt som omfattet evnen til å pumpe ut blod, men som ikke svekket hjertets evne til å fylles med blod.
– Vi testet også ut om det hjertestimulerende medikamentet dopamin hadde noen effekt ved lav kroppstemperatur, og fant at ved 25°C kunne slik medisinering gjøre vondt verre.
Dopamin er kjent for å stimulere hjertemuskulatur og blodkar, og medikamentet øker hjertemuskelens evne til å jobbe. Men ved dyp hypotermi (under 30°C) anbefaler ikke Filseth dette medikamentet.
– Ved lav kroppstemperatur hadde dopamin helt andre egenskaper. Store doser forverret tilstanden. Våre resultater understøtter eksisterende internasjonale retningslinjer om ikke å gi hjerte- og karstimulerinde midler når pasienten har under 30°C i kroppstemperatur
Verdensrekord i Tromsø
Universitetssykehuset i Nord-Norge, der Filseth jobber som akuttmedisinsk lege, er kjent for å ha utført vellykket oppvarming og behandling av en nedkjølt pasient som med dette satte verdensrekord i å overleve lav kroppstemperatur.
Annonse
20. mai 1999 klarte nemlig helsepersonell både utenfor og på sykehuset i fellesskap å gjenopplive Anna Bågenholm som etter en ulykke i smeltevann fikk en kroppstemperatur på 13,7°C. Bågenholm er i dag helt frisk.
– Av 200 000 personer dør én av hypotermi hvert år, så vi snakker ikke om noen folkesykdom. Mange flere omkommer når de havner i kaldt vann, men det skyldes i hovedsak at de drukner.
– Etter 10-20 minutter i kaldt vann mister selv gode svømmere evnen til å holde seg flytende, og de drukner derfor før kjernetemperaturen i kroppen synker, sier Filseth.
Barn kan overleve lange opphold under vann
Akuttlegen forteller at enkelte barn har overlevd over én time neddykket i iskaldt vann, uten at hjernen har tatt nevneverdig skade.
– Det er helt utrolig, men når de har blitt varmet opp så har hjertet begynt å slå. Man tror at disse barna overlever dels fordi de har vært i besittelse av den såkalte dykkerrefleksen, som får hjertet til å slå langsomt og kroppen til å forbruke mindre oksygen, dels fordi de har pustet inn iskaldt vann i noen minutter før hjertet har stanset.
– Blodet som føres opp til hjernen ligger nært luftrøret, så man tror at hjernen har blitt nedkjølt selektivt. Hvis hjernen skal overleve lang tid uten oksygentilførsel, er det avgjørende at hjernen er kald før hjertestans inntreffer, sier Filseth.
Dyp hypotermi (30-18°C) Store pupiller, ingen reaksjon på lys Koma, tilsynelatende død Puster to ganger i minuttet Hjertet slår kanskje 10 ganger i minuttet