Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.
Noen innvandrergrupper har høyere sannsynlighet enn etniske nordmenn for å rammes av hjerteinfarkt eller hjerneslag.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
En oppdatert modell kan bedre beregne risiko for hjerte- og karsykdom blant innvandrere
Det kan legge til rette for mer treffsikre forebyggende tiltak rettet mot høyrisikogrupper.
CathrineSnebergkommunikasjonsrådgiver
Universitetet iStavanger
Publisert
Noen innvandrergrupper har høyere sannsynlighet enn etniske nordmenn for å rammes av hjerteinfarkt eller hjerneslag, og det er stor variasjon i risiko mellom ulike innvandrergrupper.
Likevel har ingen studier så langt sett på trender i hjerte- og karsykdom i innvandrerbefolkningen i Norge.
– Vi vet ikke om forskjellene øker, synker eller er stabile. Vi trenger mer kunnskap om hva som bidrar til forskjeller i hjerte- og karsykdom mellom ulike etniske grupper for å utjevne disse, sier Kjersti Stormark Rabanal.
Kjersti Stormark Rabanal, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger og postdoktor ved Helse Stavanger.(Foto: Privat)
Hun er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger og postdoktor ved Helse Stavanger. Sammen med partnere i Norge og New Zealand, leder Rabanal et nytt forskningsprosjekt som vil undersøke utviklingen av risiko for hjerte- og karsykdom blant innvandrergrupper.
Anbefaler kalkulator for vurdering av sykdomsrisiko
I dag lever en av fem i den norske befolkningen med hjerte- og karsykdom eller med høy risiko for slik sykdom.
Dersom noen grupper i befolkningen har økende risiko over tid, er det viktig å identifisere disse for å kunne iverksette tiltak som kan forebygge sykdom.
Norske retningslinjer anbefaler beregning av risiko ved hjelp av risikomodellen NORRISK 2. Modellen angir risikoen for å få et akutt hjerneslag eller hjerteinfarkt i løpet av de neste ti årene.
– Verktøyet er tilpasset den norske befolkningen og bygger på kjente risikofaktorer som kolesterol, blodtrykk, røykevaner, alder og kjønn sier Randi Selmer som er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og har vært ansvarlig for utviklingen av modellen.
Men modellen har ikke blitt testet blant ulike innvandrergrupper i Norge, forklarer hun videre.
Rabanal og medarbeidere har vist at innvandrere fra Sør-Asia, landene India, Pakistan, Sri Lanka, Bangladesh, Nepal og Bhutan, har mer enn doblet risiko for å få hjerteinfarkt sammenlignet med personer født i Norge. De har også høyere risiko for slag.
I en tidligere studie så forskerne at høyt kolesterol og diabetes kan være en del av forklaringen.
De nasjonale retningslinjene anbefaler derfor å gange NORRISK 2-poengsummen med 1,5 for denne gruppen, men ifølge forskerne er det ikke kjent hvorvidt dette faktisk forbedrer beregningen.
Kan undervurdere risiko blant sørasiater
NORRISK-2 modellen inkluderer ikke diabetes og etnisitet. Tidligere studier har vist at diabetes forekommer oftere hos innvandrere fra Sør-Asia enn blant etniske nordmenn.
Det er derfor en fare for at modellen undervurderer risiko for denne gruppen. Dette ønsket forskerne i prosjektet å få svar på.
– I en nylig publisert studie har vi testet hvor godt NORRISK 2-modellen beregner risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag hos sørasiater i Norge og hos personer med diabetes. Vi har videre oppdatert modellen ved å inkludere informasjon om diabetes og etnisitet, sier Rabanal.
Studien inkluderte deltakere i de store helseundersøkelsene i Oslo i 2000-2003 kalt HUBRO, I-HUBRO og Romsås-studien. Det var 15 827 deltakere i aldersgruppen 30-74 år som enten er født i Norge eller Sør-Asia.
Annonse
Undersøkelsene omfatter data om selvrapportert helse og levevaner og en enkel klinisk undersøkelse. Koblinger med data fra sentrale registre over sykehusinnleggelser for hjerte- og karsykdom i Norge og dødsårsaksregisteret danner grunnlag for analysen.
I følge NORRISK 2-modellen var det forventet at 3,9 prosent av de sørasiatiske deltakerne blant menn ville få et akutt hjerteinfarkt eller hjerneslag i løpet av 13 år.
De fant at 7,3 prosent opplevde en slik hendelse. For sørasiatiske kvinner forventet de 1,1 prosent, mens de observerte at 2,7 prosent fikk et akutt hjerteinfarkt eller hjerneslag.
Med andre ord var observert risiko omtrent dobbelt så stor som beregnet risiko hos sørasiatiske menn og kvinner.
– Modellen undervurderte risikoen hos sørasiatiske menn og kvinner, både med og uten kjent diabetes, og hos norskfødte menn med diabetes, forklarer Rabanal.
Forbedret modell for risikoberegning
Forskerne utviklet derfor en kjønnsspesifikk modell kalt NORRISK 2-SADia som inkluderer informasjon om etnisitet og diabetes.
– Menn og kvinner født i Sør-Asia fikk en høyere beregnet risiko i den nye modellen sammenlignet med den opprinnelige modellen, forklarer Selmer.
NORRISK 2-SADia og NORRISK 2-modellen multiplisert med 1,5 gav lignende risikovurderinger blant sørasiatiske menn uten diabetes, men ikke hos sørasiatiske menn med diabetes eller hos sørasiatiske kvinner.
Randi Selmer, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.(Foto: Privat)
– Ved å inkludere disse faktorene forbedret vi modellens evne til å beregne risiko. Dette viser at en mer tilpasset modell kan legge til rette for mer treffsikre forebyggende tiltak rettet mot denne høyrisikogruppen, sier Rabanal.
Modellen skal sikres i New Zealand
Forskerne legger til at den oppdaterte modellen bør valideres eksternt. Det vil si ved bruk av et annet datagrunnlag for å vurdere om den faktisk måler risiko mer presist for denne gruppen.
Annonse
– Helst skulle vi validert modellen i norske data, men fordi vi mangler norske data til en slik validering planlegger vi å teste NORRISK 2-SADia blant sørasiater og europeere i New Zealand ettersom landene er sammenlignbare, forteller hun.
Både Norge og New Zealand er høyinntektsland med universell helsedekning. Begge land har hatt en betydelig nedgang i forekomsten av hjerteinfarkt de siste 15 årene og relativt lik andel hjerte- og karrelaterte dødsfall.
Videre har sørasiater i begge land økt risiko for hjerte- og karsykdom sammenlignet med europeere, både med og uten justering for tradisjonelle risikofaktorer.
Det bør være et fremtidig mål å teste og utvikle egne risikomodeller også for andre innvandrergrupper som er bosatt i Norge.
– Utvikling av egne risikoberegninger for innvandrere som er justert for kjente risikofaktorer i de ulike gruppene, kan forbedre retningslinjene for forebygging av hjerte‐ og karsykdommer blant innvandrere, avslutter Rabanal.
Forskningsprosjektet Trender i hjerte- og karsykdom blant innvandrergrupper i Norge er finansiert av Helse Vest RHF, og har samarbeidspartnere fra Folkehelseinstituttet, Universitetet i Bergen og The University of Auckland.
