Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Eldre som drikker én til sju enheter alkohol i uken, ser ut til å redusere risikoen for hjerteproblemer - og kan forlenge levetiden sin.
Dette ifølge en forskningrapport publisert i Archives of Internal Medicine 24. juli, et av tidsskriftene til JAMA/Archives.
Forsker Cinzia Maraldi på Institute on Aging ved University of Florida har sammen med kolleger undersøkt forholdet mellom alkoholinntak, og blant annet hjerteinfarkt, hjertesvikt og dødelighet.
Utvalget bestod av 2.487 personer i alderen 70 til 79 år, der ingen hadde påvist noen hjertesykdommer ved studiens start.
Utropes ikke til vidunderkur
Et moderat alkoholkonsum assosieres i studien med 26 prosent lavere risiko for å dø av hjertesykdom, enn dersom man svært sjelden eller aldri konsumerer alkoholholdig drikke.
De moderat drikkende seniorene hadde også nær 30 prosent redusert risiko for å bli rammet av ulike former for hjerteproblemer, rapporterer forskerne i Archives of Internal Medicine.
Men drikker du for mye, får kroppen svi. De som drakk mest (mer enn sju enheter per uke) hadde større risiko for å dø av hjertesykdom.
"Alkohol og mulige helsegevinster, et tema som stadig er gjenstand for ny forskning og diskusjon. Studien fra University of Florida, USA, antyder positive effekter for folk over 70 år."
Alkohol kan forverre flere kroniske lidelser, og effekten av drikking med hensyn til å leve lenger må kunne betraktes som omstridt. Men flere studier har antydet at alkohol kan gi redusert risiko for å dø av hjertesykdom og hjertesvikt.
Forskerne advarer uansett folk mot å tro at alkohol er en slags vidunderkur:
- Helsebringende effekter ved lett til moderat alkoholkonsum kan variere mellom både kjønn, befolkningsgrupper - og i hvilken grad personen er disponert for hjertesykdom i utgangspunktet, konkluderer forskerne.
Andre effekter?
Funnene i studien peker også mot at de antatte anti-inflammatoriske (betennelsesdempende) effektene av alkohol ikke alene kan forklare den reduserte risikoen, skriver forskerne.
De mener alkohol kan ha cellulære eller molekylære effekter som trekker ned risikoen, eller at alkoholen også kan påvirke genetiske forhold slik at resultatet blir en beskyttende effekt mot hjertesykdom.
Referanse:
C. Maraldi, et al. Impact of Inflammation on the Relationship Among Alcohol Consumption, Mortality, and Cardiac Events. Archives of Internal Medicine 2006. 166:1483-1489.
