Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.
Forskning viser at de fleste pasientene som overlever akutt hjerteinfarkt, har for høy vekt, for høyt blodtrykk og for høyt kolesterol.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Stadig flere overlever akutt hjerteinfarkt, men hva skjer etterpå?
Knapt én prosent av de overlevende oppnår de anbefalte behandlingsmålene. Det øker risikoen for nye hjerteinfarkt – og tidlig død.
Hvert år blir 11.000 pasienter innlagt på norske sykehuset med førstegangs akutt hjerteinfarkt.
Hjerteinfarkt er en akutt livstruende tilstand som oppstår når hjertet får for lite oksygen slik at hjertemuskelceller begynner å dø.
Vanlige årsaker til hjerteinfarkt er høyt blodtrykk, høyt kolesterol i blodet, usunn livsstil og hjerte- og karsykdom i nær familie.
Laila Hopstock er forsker i Tromsøundersøkelsen ved UiT.(Foto: Edvard Kristiansen / UiT)
Anbefaler endringer i livsstil
Hele 94 prosent overlever den akutte fasen, og de oppfordres til livsstilsendringer som røykeslutt, sunt kosthold og fysisk aktivitet.
Pasientene anbefales også livslang behandling med medisiner. Dette er tabletter som skal senke blodtrykk og blodkolesterol, samt gjøre at blodet ikke klumper seg og blokkerer pulsårene som forsyner hjertet med oksygen.
Slik skal pasienten unngå et nytt hjerteinfarkt.
Risiko for nye infarkt
Forskning fra befolkningsundersøkelsen Tromsøundersøkelsen viser at de fleste pasientene som overlever akutt hjerteinfarkt, har for høy vekt, for høyt blodtrykk og for høyt kolesterol.
Dette gir økt risiko nye hjerteinfarkt og tidlig død.
– Tall på økt risiko for ulike variabler kan være utfordrende fordi de går inn i hverandre. En opphopning av flere risikofaktorer er mer uheldig enn om man ikke kommer i mål med en av dem, forklarer forsker Laila Hopstock ved UiT Norges arktiske universitet.
Forskerne må derfor støtte seg på andre studier.
For eksempel har den internasjonale studien OASIS funnet at pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt 3,8 ganger forhøyet risiko for nytt hjerteinfarkt, hjerneslag eller død dersom de fortsetter å røyke samt ikke oppnådde livsstilsmål om fysisk aktivitet og kosthold.
Dette sammenlignet med ikke-røykere som endret sitt kosthold og var fysisk aktive.
I tillegg til livsstilsendringer, anbefales pasientene livslang behandling med medisiner(Foto: Edvard Kristiansen/UiT)
Få oppnår behandlingsmål
Forskerne har undersøkt medisinbruk samt blodtrykk, kolesterol, overvekt og livsstil hos deltakere i Tromsøundersøkelsen som har overlevd et hjerteinfarkt.
– Overraskende få oppnår behandlingsmålene, selv om mange bruker medisiner. Bare halvparten har normalt blodtrykk, 80 prosent har overvekt, og hele 90 prosent har for høyt nivå av det dårlige kolesterolet, sier Hopstock.
Hun forteller at selv om retningslinjene sier at alle bør ha blodtrykk, vekt og kolesterol innenfor visse grenser for å unngå å bli syk igjen, så er det mindre enn én prosent som kommer i mål med alle disse tre risikofaktorene.
Annonse
– Det er altfor få, sier hun.
Maja-Lisa Løchen er hjertespesialist og professor ved UiT.(Foto: Privat)
Kan bedre livskvaliteten
De gode nyhetene er at nesten 80 prosent holder seg innenfor retningslinjene for alkoholforbruk, 90 prosent angir at de ikke røyker og 95 prosent spiser nok fisk i henhold til de europeiske retningslinjene.
– Våre funn stemmer overens med andre studier både fra Norge og andre europeiske land. Vi har fortsatt mye å gjøre for å bedre oppfølgingen av pasienter etter hjerteinfarkt, sier hjertespesialist og professor Maja-Lisa Løchen ved Institutt for samfunnsmedisin på UiT og legger til:
– Det er viktig at pasienter med hjertesykdom og befolkningen ellers er godt informert om betydningen av de tiltakene som kan bedre livskvalitet og livslengde.
Tromsøundersøkelsen
Tromsøundersøkelsen er Norges mest omfattende og best besøkte befolkningsundersøkelse. Mer enn 45.000 personer har deltatt i en eller flere av de sju undersøkelsene som er gjennomført siden 1974. Forskningen spenner fra kjerneområdet hjerte- og karsykdommer til andre store folkehelseutfordringer som kreft, diabetes, fysisk aktivitet og kosthold, ungdomshelse, aldring og demens, lungesykdom, psykisk helse, rus, kronisk smerte, muskel- og skjelettsykdommer, munn- og tannhelse, antibiotikaresistens m.m.
