Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.
Stadig flere overlever akutt hjerteinfarkt, men hva skjer etterpå?
Knapt én prosent av de overlevende oppnår de anbefalte behandlingsmålene. Det øker risikoen for nye hjerteinfarkt – og tidlig død.
Hvert år blir 11.000 pasienter innlagt på norske sykehuset med førstegangs akutt hjerteinfarkt.
Hjerteinfarkt er en akutt livstruende tilstand som oppstår når hjertet får for lite oksygen slik at hjertemuskelceller begynner å dø.
Vanlige årsaker til hjerteinfarkt er høyt blodtrykk, høyt kolesterol i blodet, usunn livsstil og hjerte- og karsykdom i nær familie.
Anbefaler endringer i livsstil
Hele 94 prosent overlever den akutte fasen, og de oppfordres til livsstilsendringer som røykeslutt, sunt kosthold og fysisk aktivitet.
Pasientene anbefales også livslang behandling med medisiner. Dette er tabletter som skal senke blodtrykk og blodkolesterol, samt gjøre at blodet ikke klumper seg og blokkerer pulsårene som forsyner hjertet med oksygen.
Slik skal pasienten unngå et nytt hjerteinfarkt.
Risiko for nye infarkt
Forskning fra befolkningsundersøkelsen Tromsøundersøkelsen viser at de fleste pasientene som overlever akutt hjerteinfarkt, har for høy vekt, for høyt blodtrykk og for høyt kolesterol.
Dette gir økt risiko nye hjerteinfarkt og tidlig død.
– Tall på økt risiko for ulike variabler kan være utfordrende fordi de går inn i hverandre. En opphopning av flere risikofaktorer er mer uheldig enn om man ikke kommer i mål med en av dem, forklarer forsker Laila Hopstock ved UiT Norges arktiske universitet.
Forskerne må derfor støtte seg på andre studier.
For eksempel har den internasjonale studien OASIS funnet at pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt 3,8 ganger forhøyet risiko for nytt hjerteinfarkt, hjerneslag eller død dersom de fortsetter å røyke samt ikke oppnådde livsstilsmål om fysisk aktivitet og kosthold.
Dette sammenlignet med ikke-røykere som endret sitt kosthold og var fysisk aktive.
Få oppnår behandlingsmål
Forskerne har undersøkt medisinbruk samt blodtrykk, kolesterol, overvekt og livsstil hos deltakere i Tromsøundersøkelsen som har overlevd et hjerteinfarkt.
– Overraskende få oppnår behandlingsmålene, selv om mange bruker medisiner. Bare halvparten har normalt blodtrykk, 80 prosent har overvekt, og hele 90 prosent har for høyt nivå av det dårlige kolesterolet, sier Hopstock.
Hun forteller at selv om retningslinjene sier at alle bør ha blodtrykk, vekt og kolesterol innenfor visse grenser for å unngå å bli syk igjen, så er det mindre enn én prosent som kommer i mål med alle disse tre risikofaktorene.
– Det er altfor få, sier hun.
Kan bedre livskvaliteten
De gode nyhetene er at nesten 80 prosent holder seg innenfor retningslinjene for alkoholforbruk, 90 prosent angir at de ikke røyker og 95 prosent spiser nok fisk i henhold til de europeiske retningslinjene.
– Våre funn stemmer overens med andre studier både fra Norge og andre europeiske land. Vi har fortsatt mye å gjøre for å bedre oppfølgingen av pasienter etter hjerteinfarkt, sier hjertespesialist og professor Maja-Lisa Løchen ved Institutt for samfunnsmedisin på UiT og legger til:
– Det er viktig at pasienter med hjertesykdom og befolkningen ellers er godt informert om betydningen av de tiltakene som kan bedre livskvalitet og livslengde.
Referanser:
Laila A Hopstock mfl.: Treatment target achievement after myocardial infarction and ischaemic stroke: cardiovascular risk factors, medication use, and lifestyle: the Tromsø Study 2015–16. European Journal of Preventive Cardiology, 2021. Doi.org/10.1093/eurjpc/zwab050
Victor Aboyans og Marouane Boukhris: Secondary prevention after an acute cardiovascular event: far from targets and large room for improvement. European Journal of Preventive Cardiology, 2021. Doi.org/10.1093/eurjpc/zwab085
Sarah Cook mfl.: Pharmacological management of modifiable cardiovascular risk factors (blood pressure and lipids) following diagnosis of myocardial infarction, stroke and diabetes: comparison between population-based studies in Russia and Norway. BMC Cardiovascular Disorders, 2020. Doi.org/10.1186/s12872-020-01513-1
Laila A Hopstock mfl.: Blood pressure target achievement and antihypertensive medication use in women and men after first-ever myocardial infarction: the Tromsø Study 1994–2016. Open Heart, 20i8. Doi.org/10.1136/openhrt-2017-000746
Laila A Hopstock mfl.: Secondary prevention care and effect: Total and low-density lipoprotein cholesterol levels and lipid-lowering drug use in women and men after incident myocardial infarction – The Tromsø Study 1994–2016. European Journal of Cardiovascular Nursing, 2018. Doi.org/10.1177/1474515118762541
Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?
-
– Også den nordiske kolonialismen har brukt overgrep og overmakt
-
NAD og aldring: Dette skjer i cellene når vi blir eldre
-
8. mars: Derfor fungerer KI dårligere på kvinner
-
– Å snakke flere språk forsinker aldringen og holder deg mentalt frisk lenger
-
Utdanning gir bedre helse. Også når du blir eldre
-
Kan knøttsmå databrikker hindre at oppdrettsfisk får sår?
