Ved å vurdere blodårene i netthinnen kan forskere forutsi hvem som er i risikosonen for å få hjerteinfarkt flere år før det eventuelt rammer.(Foto: Yuri A/Shutterstock)
Undersøkelse av øyet kan forutsi hjerteinfarkt
Mønstre i blodårene i netthinnen kan bidra til å identifisere personer som er utsatt for hjerteproblemer, mener forskere.
Granskning av øyets netthinne kan bidra til å forutsi risikoen for hjerteinfarkt, kombinert med andre opplysninger, mener forskerne bak en ny studie.
Undersøkelsen går ut på å vurdere mønsteret av blodårer i netthinnen og er enkel og smertefri.
Forskerne sammenlignet dette med etablerte metoder som bare bruker helseopplysninger, om personene.
De mener de oppnådde en bedre identifisering av deltakernes risiko for infarkt ved å kombinere informasjonen med tradisjonelle, kliniske faktorer.
Forskerne presenterte funnet på den årlige konferansen for European Society of Human Genetics i Wien denne uken, skriver avisen The Guardian.
Data om 500.000 personer
Forskerne brukte bakgrunnsdata fra Storbritannias Biobank, som inneholder medisinske data og livsstildata om 500.000 personer.
De laget først en modell med faktorer som alder, kjønn, blodtrykk, kroppsmasseindeks og røykestatus. I tillegg hentet de inn bilder av netthinnene fra personer som hadde hatt hjerteinfarkt.
– Vi oppdaget at vår modell var bedre til å klassifisere deltakere med lav eller høy risiko for hjerteinfarkt, sammenlignet med etablerte modeller som bare inkluderer demografiske data, sier forsker Ana Villaplana-Velasco ved Universitetet i Edinburgh til The Guardian.
Demografisk data er informasjon som for eksempel kjønn, alder, yrke og familieforhold.
Kan undersøke risikoen for de over 50 år
Modellen ble enda bedre når de tilføyde en score basert på genetisk tilbøyelighet til å få hjerteinfarkt.
Gjennomsnittsalderen for å få hjerteinfarkt er 60 år i Storbritannia. Modellen var best til å forutsi hjerteinfarkt fem år før infarktet oppsto.
Nå håper de at en enkel undersøkelse av netthinnen i fremtiden kan gjøre det mulig å skaffe nok informasjon til å identifisere de personene som har økt risiko.
Dette er netthinnen:
Netthinnen er en del av øyeeplets indre overflate. Den er cirka 0,3 millimeter tykk og kler de bakerste tre firedelene av øyeeplets indre overflate. I netthinnens ytre del ligger pigmentet og sansecellene. Her omdannes lysets strålingsenergi til elektrisk energi, som via netthinnenervecellenes utløpere ledes gjennom synsnerven til synssenteret i hjernens bakre del.
Netthinnens blodårer utgår fra sentralarterien og sentralvenen som med spesielt utstyr kan sees i øyebunnen, i en liten grop midt i synsnervehodet. Begge fordeler seg ut i fire hovedgrener som på netthinnens overflate forsyner hver sin kvartsirkel av øyebunnen.
Netthinnen mangler regenerasjonsevne. Det vil si at ved skader av netthinnen vil synsevnen bli nedsatt eller ødelagt.
Dersom modellen tas i bruk, vil leger kunne sette inn forebyggende tiltak til de rette pasientene. Som å foreslå livsstilsendringer som kan redusere risikoen.
Det kan være endringer som røykeslutt og å opprettholde normalt kolesterolnivå og blodtrykk.
Forskerne tror metoden også kan brukes til å avdekke andre tilstander og at netthinnen kan ha en unik variasjonsprofil for ulike sykdommer.
Nå vil forskerne gjerne gjenta analysen for kvinner og menn separat.
De vil undersøke om det er kjønnsspesifikke forskjeller som bør legges inn i modellen for å få en bedre treffsikkerhet.
– Det er anerkjent at netthinnen kan gi unike muligheter til å se blodårer og gi innblikk i blodårenes helsetilstand, sier kardiolog James Ware ved Imperial College London.
Han påpeker at forskningen ennå ikke er fagfellevurdert og at studien har begrenset med detaljer.
Fagfellevurdering er en kvalitetssikring av for eksempel fagartikler eller bøker ved at eksperter innenfor faget kritisk vurderer bidraget før publikasjon.
– En tilnærming som dette, som bruker datamaskiner til å vurdere bilder og maskinlæring til å avdekke hårfine vaskulære bilder som kan forutsi fremtidig hjertehelse virker lovende, sier han til The Guardian.