Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

– Alt tyder på at det er immunforsvarets reaksjon som gjør at noen får alvorlige hjerneskader til tross for rask gjenopplivning, sier Søren Erik Pischke.
– Alt tyder på at det er immunforsvarets reaksjon som gjør at noen får alvorlige hjerneskader til tross for rask gjenopplivning, sier Søren Erik Pischke.

Immunforsvaret kan gi større skader etter hjertestans

Det medfødte immunforsvaret viser seg å være en del av forklaringen på at noen får alvorlige skader og mister livet etter hjertestans.

Årlig blir rundt 3000 personer rammet av plutselig og uventet hjertestans i Norge. Hver fjerde overlever etter gjenopplivning i form av hjerte-lungeredning.

Men dessverre er det slik at cirka halvparten av disse får så alvorlige hjerneskader som følge av hjertestansen, at de mister livet i tiden etter gjenoppliving.

Dermed er det hvert år bare rundt 450 personer som klarer seg bra etter hjertestans.

Det medfødte immunforsvaret

Noen av kroppens celler blir ødelagt ved hjertestans. Cellene blir ødelagt fordi de får for lite oksygen under hjertestansen. Da reagerer en del av immunforsvaret og vil rydde opp.

Immunforsvaret består av det medfødte og det ervervede. Det ervervede er det man bygger opp i møte med blant annet virus og bakterier og gjennom at man tar vaksiner.

Delen som reagerer i tilfelle ved hjertestans, er det medfødte immunforsvaret. Det er den eldste delen av immunforsvaret i kroppen vår. Det reagerer hurtig, bredt og uspesifikt når det oppdager at kroppen er i fare.

En ny studie ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus viser imidlertid at immunforsvarets reaksjon er forbundet med om og hvor godt, pasientene klarer seg.

Forskerne analyserte blodprøver fra 232 gjenopplivete hjertestanspasienter i laboratoriet. Ved hjelp av en metode som kalles for ELISA, kunne forskerne se hvor sterkt immunsystemet reagerte hos de ulike pasientene.

– Vi fant ut at måten det medfødte immunforsvaret reagerer på hos pasienter som er gjenopplivet rett etter hjertestans, har en sammenheng med hvordan det går med dem et halvt år senere, sier forsker og intensivlege Søren Erik Pischke.

Søren Erik Pischke overvåker hjertet til en pasient som får behandling på intensivavdelingen ved OUS Rikshospitalet. Pischke tror at denne pasienten kommer til å klare seg.
Søren Erik Pischke overvåker hjertet til en pasient som får behandling på intensivavdelingen ved OUS Rikshospitalet. Pischke tror at denne pasienten kommer til å klare seg.

Når immunforsvaret reagerer sterkt

Den nye studien viste større risiko for alvorlig hjerneskade, koma eller død hos pasientene som hadde en kraftig immunreaksjon i tiden like etter gjenopplivningen.

– Vi har lært at immunforsvaret reagerer i sterkere grad hos noen pasienter enn hos andre, og at den sterke reaksjonen henger sammen med dårligere utfall, i verste fall død, forteller Pischke.

Her ser Pischke på prøver sammen med stipendiat Viktoriia Chaban.
Her ser Pischke på prøver sammen med stipendiat Viktoriia Chaban.

Får alvorlige skader til tross for rask gjenopplivning

Immunforsvarets reaksjon like etter gjenopplivning hadde bare en betydning for pasienter der gjenopplivningen gikk relativt raskt, det vil si mellom 5 og 25 minutter.

Tar gjenopplivningen lengre tid enn dette, er skaden på hjernen allerede så stor at immunforsvarets reaksjon ikke spiller en avgjørende rolle.

– Etter gjenopplivning er hjerneskade det som har størst betydning for hvordan det vil gå med pasienten, siden hjertet i de fleste tilfeller vil oppnå en stabil funksjon. Vi visste at dersom gjenopplivningen tok lang tid, var faren større for hjerneskader siden hjernen ikke tåler lang tid uten oksygentilførsel fra blodet, forteller forskeren.

Det forskere og leger imidlertid ikke visste, er hvorfor noen pasienter får store hjerneskader selv om gjenopplivningen gikk raskt.

– Alt tyder på at det er immunforsvarets reaksjon som gjør at noen får alvorlige hjerneskader til tross for rask gjenopplivning, forklarer Pischke.

Medisiner kan hindre skade

Forskerne tror at det kan være mulig å hindre immunforsvaret i å gjøre skade like etter gjenopplivningen.

Hemming av den delen av immunforsvaret som gjør skade etter hjertestans, kan minske risikoen for alvorlige skader.

– Funnene betyr at vi bør kontrollere hvor sterkt det medfødte immunforsvaret reagerer i pasientene som får behandling på sykehus, like etter vellykket gjenopplivning. Det kan vi gjøre ved hjelp av allerede godkjente medikamenter, sier forskeren.

Pischke forteller at det er viktig for han at grunnforskningen som han driver med, der han studerer sammenhenger på molekylært nivå, kommer pasientene til nytte.

Han er opptatt av å knytte forskningen sin til allerede eksisterende medisiner og se om de kan brukes på nye måter.

– Det viktigste for oss er at flere pasienter overlever. Men da må man først vise at det er en sammenheng, og til dette trenger vi studier av denne typen, forklarer han og legger til:

– En ny studie bør undersøke om hemming av deler av immunforsvaret like etter gjenoppliving har en effekt på pasientens hjernefunksjon et halvt år senere.

Pischke påpeker at fremtidige studier bør fokusere på hjertestanspasienter der gjenopplivningen gikk raskt, siden det er hos disse pasientene at immunforsvarets reaksjon har noe å si for hvordan det går med dem over tid.

Referanse:

Viktoriia Chaban mfl.: Complement activation is associated with poor outcome after out-of-hospital cardiac arrest. Resuscitation, 2021. Doi.org/10.1016/j.resuscitation.2021.05.038

Om forskeren

Søren Erik Pischke er forsker ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin på Klinikk for laboratoriemedisin ved Institutt for klinisk medisin på UiO og ved Oslo universitetssykehus.

Han er medlem i Komplementgruppen, som er en forskergruppe ledet av professor II Tom Eirik Mollnes.

Pischke er samtidig overlege i intensivmedisin ved Akuttklinikken ved OUS Rikshospitalet. Studien er et samarbeid mellom ulike fagmiljøer ved UiO, OUS (forskningsgruppe hjertestans, Center for Clinical Heart Research og NORCAST studiegruppen), Universitetet i Tromsø og NTNU.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Powered by Labrador CMS