Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskere ved Massachusetts General Hospital har undersøkt hjernene og de sosiale nettverkene til 58 friske voksne.
Resultatene passer godt inn i teorien om at sosiale dyr som oss selv også trenger sosiale hjerner.
Studien er publisert i det siste nummeret av tidsskriftet Nature Neuroscience.
Den viktige mandelkjernen
Det å leve i en stor gruppe full av sosiale relasjoner gir mange fordeler, men krever også sitt. For å henge med må man kunne skille mellom venner og fiender, og hvem som er hvem endrer seg i ulike sosiale situasjoner.
Teorien om den sosiale hjernen sier at områder i hjernen som foretar de viktige sosiale vurderingene er større og kraftigere hos skapninger som lever sammen i grupper.
Amygdalaen, eller mandelkjernen, er en struktur i tinninglappene som er viktig for følelser, motivasjon, aggresjon, frykt og hukommelse.
- Grunnleggende sosiale dyr
I den amerikanske studien gjennomgikk deltagerne en spørreundersøkelse om sine sosiale nettverk, og deretter ble hjernene deres skannet i en MRI-maskin.
- Sammenhengen mellom størrelsen på amygdala og størrelsen og kompleksiteten i sosiale nettverk ble observert hos både unge og gamle av begge kjønn, sier Bradford C. Dickerson, en av studiens forfattere, i en pressemelding fra Massachusetts General Hospital.
Dette er første gang teorien om den sosiale hjernen er testet ut på mennesker.
- Mennesker er grunnleggende sosiale dyr. Vi leker, arbeider, spiser og sloss med hverandre. En større amygdala kan gjøre oss mer effektive til å identifisere oss med, lære om og kjenne oss igjen i sosiale og følelsesmessige forhold hos medlemmer av arten vår.
- Det gjør at vi kan utvikle komplekse strategier for samarbeid og konkurranse, skriver forskerne i studien.