Forskere kunne ved hjelp av optiske fibre og optogenetiske nerveceller styre hva slags nervesignaler som ble sendt i musas hjerne. (Foto: Olena Bukalo)
Forskere kunne ved hjelp av optiske fibre og optogenetiske nerveceller styre hva slags nervesignaler som ble sendt i musas hjerne. (Foto: Olena Bukalo)

Museforsøk viser hvordan hjernen blir kvitt traumer

Minner som gir angst kan bli borte med nye opplevelser, men nervesignalene i hjernen må være helt uten forstyrrelser.

Publisert

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) gjør at man stadig blir minnet om en traumatisk opplevelse, og ikke er i stand til å legge den bak seg. Men vi vet fortsatt lite om hva som forårsaker det.

Tidligere forskning har vist at PTSD-pasienter har unormal aktivitet i de to hjerneregionene prefrontal cortex, den mest utviklede, men også mest stress-sensitive hjernedelen, og amygdala, som er involvert i hukommelse og fryktrespons.

Nå har viser laboratoriemus-forsøk at hjernen trenger en fullt fungerende nerveforbindelse mellom disse to delene av hjernen for å undertrykke fryktresponsen.

Lysstimulerte laboratoriemus

En gruppe amerikanske og østerrikske forskere brukte såkalt optogenetisk stimulering til å påvirke musenes nerverespons.Det betyr at de lys-stimulerte nerveceller som har blitt genetisk endret til å reagere på lys.

Musene hadde fått operert mikroelektroder inn i hjernen og fått montert en slags hette som kunne kobles til optiske fibre.

Laboratoriemusene ble sluppet inn i en metallboks der de i tre sekvenser hørte 30 sekunder med suselyd fulgt av et mildt men ubehagelig elektrisk sjokk fra gulvet i de to siste sekundene av lyden. Et traumatisk minne var dermed etablert, som musene satte i sammenheng med lyden.

Ved hjelp av de optiske fibrene og de optogenetiske nervecellene kunne forskerne styre hva slags nervesignaler som ble sendt fra prefrontal cortex til amygdala.

Nye minner undertrykker frykten

Mus som gjentatte ganger hører en lyd som tidligere var koblet til et sjokk, vil som regel slutte med fryktrespons når lyden ikke lenger følges av noe ubehagelig – de danner over tid  såkalte undertrykkingsminner som undertrykker den tidligere negative assosiasjonen.

Også for mennesker er det minnet man bærer med seg om den traumatiske opplevelsen som er det kritiske. Uten minnet slipper man gjenopplevelsen – slik forskning på PTSD og bevisstløshet også har vist.

Stadig frykt hos mus med nerveforstyrrelse

Eksperimentene med laboratoriemusene viste at forstyrrelser i forbindelsen mellom prefrontal cortex og amygdala hemmet prosessen for minne-undertrykking, og gjorde at de fryktfremkallende minnene ikke forsvant. Musene med denne forstyrrelsen fortsatte stadig å reagere fryktsomt på lyden, selv om de ikke lenger fikk elektriske støt.

Forskerne fant også at det motsatte var tilfelle: hvis nerveforbindelsen mellom de to hjernedelene ble forbedret, var musene bedre i stand til å undertrykke minnet om de elektriske støtene.

– Våre data viser at stimulering av prefrontal cortex-amygdala forbindelsen er tilstrekkelig til å forsterke dannelsen av undertrykkingsminner, skriver de.

Funn kan hjelpe PTSD-behandling

– Med de anatomiske og funksjonelle likhetene mellom gnagere og mennesker gir våre funn ny innsikt i patopsykologien av hemmet minne-undertrykking og varig angstfølelse i sykdommer som posttraumatisk stresslidelse, konkluderer rapporten.

Funnene kan være viktige for behandling av PTSD og andre lidelser, siden minne-undertrykking er en viktig del av eksponeringsterapi som er utbredt i behandingen av angstlidelser.

Referanse:

Olena Bukalo m.fl.: Prefrontal inputs to the amygdala instruct fear extinction memory formation. Science Advances (Juli 2015). DOI: 10.1126/sciadv.1500251