Hjernedop skaper hodebry

Snart kommer noen til å finne opp en pille som gjør at vi mennesker blir bedre til å løse vanskelige oppgaver. Kanskje blir vi til og med smartere. Hva skjer da?

Publisert
Menneskehjerne fotografert ved Universitetet i Oslo. (Foto: Bjørnar Kjensli)
Menneskehjerne fotografert ved Universitetet i Oslo. (Foto: Bjørnar Kjensli)

Magasin fra forskning.no

Denne artikkelen kan også leses i forskning.no-magasinet som sendes ut til videregående skoler.

Magasinet kan bestilles ved henvendelse til [email protected].

Antagelig er det ikke mange norske studenter som spiser illegalt omsatte piller for å prøve å øke prestasjonsnivået, men i USA finnes det universiteter hvor opptil hver fjerde student benytter slik hjernedoping.

Pillene som brukes er i utgangspunktet ment å behandle sykdommer som Alzheimers, høyt blodtrykk, ADHD eller søvnproblemer.

- Kan være svært farlig

- Jan Schjøtt, ved Seksjon for farmakologi ved Universitetet i Bergen, mener det foreløpig ikke finnes noen snarvei i pilleform for å bli smartere, og minner om at det kan være svært farlig å ta piller som er beregnet på syke mennesker.

Mens studentene håper å holde seg våkne lenger, konsentrere seg bedre, eller ikke være nervøse på eksamen, nevner Schjøtt fare for utvikling av depresjon, hjertesykdommer - og i verste fall plutselig død.

I stedet foreslår Schjøtt trening, humor, aktivitet, godt arbeidsmiljø, eller en god kopp kaffe.

- Dette er enkle og aksepterte tilnærminger til bedre oppmerksomhet og produktivitet både på jobben og i hjemmet, sier han.

"Dagens hjernedop er medikamenter som er laget med helt andre formål, kan fremtidens stoffer bli laget for å forbedre spesifikke operasjoner i hjernen. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"
"Dagens hjernedop er medikamenter som er laget med helt andre formål, kan fremtidens stoffer bli laget for å forbedre spesifikke operasjoner i hjernen. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"

Foreløpig er midler som forbedrer hjernen medisiner som er utviklet med et helt annet formål enn forbedring av friske hjerner. Derimot kan fremtidens hjernedop kanskje rettes mot spesifikke prosesser i hjernen.

Debatten om hvordan vi skal forholde oss til denne utviklingen raser i akademiske miljøer. I 2007 ga British Medical Association ut en artikkel hvor de skrev at hjerneforbedrende midler kan gi de med lavere intellektuell kapasitet bedre utdanningsmuligheter.

Hva skjer med hjernen?

I fjor skrev også en gruppe forskere, med professor Henry Greely fra Stanford Law School i spissen, en kommentarartikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

De skriver at piller ikke bør ses på som en særegen måte å forbedre oss på. Ja, de endrer funksjoner i hjernen, men også trening, kosthold, læring, søvn og lesing kan gi varige nevrologiske endringer.

Selv om Greely og de andre forskerne er positive til fremtidig hjernedoping, minner de om at man vet svært lite om mulige ettervirkninger.

Man vet ikke hva som skjer hvis man øker et menneskes hjerneaktivitet for mye, og hva skjer hvis man forbedrer hukommelsen drastisk? Noen ting er nok best å glemme…

Allerede i dag får soldater i flere land stoffer som amfetamin og modafinil for å bli mer årvåkne. Hvis soldatene får ordre om det, er de ofte lovpålagt å ta midlene. I fremtiden kan det bli slik også for sivile.

Hvis det finnes opp et trygt stoff som gjør at leger kan redde flere menneskeliv, ved at de kan jobbe raskere, ta bedre avgjørelser og være opplagte lenger, blir det vanskelig ikke å kreve at de tar et slikt stoff før risikable operasjoner og lange skift.

- Må ha klare rammer

Alt i alt argumenterer forskerne fra Stanford for at fremtidens hjernedoping bør være tilgjengelig, men at man må ha klare rammer for å unngå tvang og større sosiale forskjeller.

Når man tar et medikament, uansett om det er for å lindre noe eller for å forbedre noe, så må man avveie om virkningen er så positiv at bivirkningene er ”verdt det”.

Det å slite med skolearbeid, være stresset på jobben, og en følelse av ikke å rekke alle sosiale forpliktelser, er naturlige deler av det å være menneske. Det er lett å argumentere for at å spise piller for å bli kvitt disse følelsene er juks.

"Filosofen John Harris fra University of Manchester. (Foto: Bjørnar Kjensli)"
"Filosofen John Harris fra University of Manchester. (Foto: Bjørnar Kjensli)"

Det er også lett å sammenligne hjernedoping med doping i sport. Men; samtidig er det reglene i idretten som gjør doping til juks, ikke de prestasjonsfremmende midlene i seg selv.

Er det greit?

En av de som mener folk selv må kunne velge om de vil ta piller som gjør at de forbedrer hjernen, er filosofen John Harris fra University of Manchester.


Han er overbevist om at mer målrettet og effektivt hjernedop vil komme i løpet av de neste årene, og at vi bør ta de i bruk så snart vi vet at de er trygge.

- Det virker som vi tror det er noe galt i å gjøre noe som ikke krever innsats, når man kan gjøre det på en vanskelig måte. Jeg ser ikke på det å gjøre ting på den vanskelige måten som en dyd, sier han.

Harris stiller spørsmål ved at vi synes det greit å gi barna våre fordeler ved å betale for bedre utdanning eller privatundervisning. Han minner om at dette er urettferdig, fordi ikke alle har råd til det, og at utdanning dessuten er en veldig dyr og ineffektiv måte for å forbedre hjernen.

- I motsetning til utdanning vil slike midler kunne fungere øyeblikkelig og være svært billige. Den som velger å ta en pille for å bli smart, er smart. Hvis hjerneforbedrende midler i sum er bra, også når man vurderer bivirkninger, ser jeg ingen grunn til ikke å bruke dem, avslutter Harris.

Uenighet
Men ikke alle er enige. Under et møte om hjernedoping på Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo, diskuterte Harris temaet med den erfarne hjerneforskeren Steven Rose.

- Hva menes egentlig med forbedring av hjernen? Hvis det er høyere IQ man streber etter, så viser det seg at det ikke er noen sammenheng mellom høy IQ og suksess, sier han.

Det er enda noen år til de trygge og effektive hjerne-forbedrere kan bli en realitet. Hvis de i det hele tatt kommer så langt. Diskusjonene og de helsemessige
aspektene er mange og utfordrende.

Ett er i hvert fall sikkert: Når Norge en dag slutter å pumpe opp olje fra havbunnen må vi se oss om etter noe nytt å tjene penger på.

Skulle det da vise seg at vi framstår en smule idéfattige, kunne kanskje staten tilsette hjerneforbedrende midler i drikkevannet - så vi blir en mer konkurransedyktig
kunnskapsnasjon?