Guds biologi?

Nevroteologi er en vitenskapsdisiplin i rivende utvikling. Dan Larhammar ved Universitetet i Uppsala har sett på forskingen som tyder på at religiøse opplevelser kan forklares ut fra studiet av menneskehjernen. Sier han ikke dermed at Gud er en diagnose?

Publisert

Dan Larhammar er professor i molekylær cellebiologi ved Institutt for nevrovitenskap ved Universitetet i Uppsala. Han er en sentral stemme i den skandinaviske debatten om nevroteologi, og har skrevet mye om emnet.

Blant den mest kjente forskningen på feltet er den som gjøres av kanadieren Michael Persinger.

Persinger bruker en hjelm der forskjellige magnetfelter stimulerer hjernen. Når magnetfeltet påvirket høyre tinningslapp oppga halvparten av de som deltok i undersøkelsene at de opplevde et slags fremmed nærvær. En religiøs opplevelse?

Protestanter kunne se Jesus, muslimer så Allah, mens en ikke-troende så seg selv som munk i et tibetansk tempel.

Magnethjelmer i Sverige

Blant dem som fattet sterkest interesse for forskningen var Dan Larhammar.

- En kollega og jeg reiste over for å hilse på Persinger nord for Toronto, og fikk se hvordan eksperimentene ble utført.

- Vi fikk også låne med oss en magnethjelm, som vi tok med oss hjem til Sverige. Her kjørte vi en rekke dobbelblinde forsøk på studenter som studerte psykologi og teologi, forteller Larhammar.

- Det interessante var at vi ikke kunne gjenta magnetfeltseksperimentene. Dette var ikke så overraskende for oss, ettersom magnetfeltene som brukes i hjelmen er utrolig svake.

- Magnetfeltene er på mikrotesla-nivå, så det er lite sannsynlig at noe slikt trenger innenfor hodeskallen på et menneske.

Felter gir effekt

- Men hvis man har sterkere felter kan man få en effekt?

"Dan Larhammar."
"Dan Larhammar."

- Ja visst, og slike magnetfelter brukes klinisk både for å stille diagnoser og for behandling. Men da dundrer man på med en tesla. Det er en million ganger sterkere enn det som brukes i Persingers hjelmer.

- Når man bruker det for diagnostikk er det for å se om visse deler av hjernen kan være skadet, for eksempel etter et slag. Da kan man legge en magnetpuls i det motoriske senteret i hjernen og se om det fremkaller muskelrykninger, sier Larhammar.

Likevel finnes det nå pålitelig forskning som viser at man kan fremkalle opplevelser som virker overnaturlige, som “ut av kroppen”-opplevelser, gjennom å stimulere hjernen elektrisk.

Men at det ikke er alle det fungerer på. Noe som kanskje har sammenheng med en annen nevroteologisk teori, nemlig at det finnes forskjeller i hjernen på mennesker som er tilbøyelige til religiøs tro og mennesker som ikke er det.

Dårlig effekt på ateister

- Har du forsøkt hjelmen selv?

- Ja, det har jeg, både hos Persinger og her i Uppsala.

- Hadde det noen effekt på deg?

- Nei, ingenting?

Dette er lite overraskende. Et av de mest omskrevne eksperimentene har vært på den hardbarkede ateisten Richard Dawkins. Han fikk heller ikke møte Gud i Persingers hjelm.

Larhammar er nok i samme leir som Dawkins her, han er en kjent skeptiker, og aktiv i Vetenskap og Folkbildning - det svenske svaret på foreningen Skepsis.

Men hva så med de ikke-troende som plutselig befant seg i et tempel i Tibet da de fikk på seg Persingers hjelm?

- Når man tester disse hjelmene må man ha klart for seg at dette er en situasjon med sansedeprivasjon - man verken ser eller hører noe.

- Hvem som helst som setter seg ned uten sanseinntrykk, og så slapper av, kan oppleve merkelige ting. Siden er spørsmålet om man anser at dette er noe som utspiller seg i ens egen hjerne eller om man tror at det er noe som fremkalles av noen høyere makt.

- Det som skiller mennesker, er hvordan de tolker disse opplevelsene.

Magi eller flaks?

- På samme måte som det som jeg tolker som tilfeldigheter kan tolkes av mine religiøse venner som små tegn på at magien fungerer eller at høyere makter er med dem?

"Kan vi finne Gud på røntgenbilder?"
"Kan vi finne Gud på røntgenbilder?"

- Ja, på en måte. Ens tolking kommer i mange tilfeller an på hvor mange slike opplevelser man har hatt tidligere i livet.

- Det er en del observasjoner som tyder på at mennesker som har merkelige opplevelser har en tendens til å ha ulike typer av epilepsi. Men det er viktig å vite at det ikke trenger å være noe patologisk med dette, understreker Larhammar.

Han mener at svært mange mennesker har opplevd noe som ligner på et epileptisk anfall, selv om det ikke er noe sykelig med det.

Mange kan få slike anfall hvis de har vært utsatt for store påkjenninger, men det er også noen som er mer tilbøyelige til slike anfall enn andre. Det gjelder særlig mennesker med forskjellige søvnforstyrrelser, som for eksempel narkolepsi.

- I romjulen hadde jeg faktisk e-postkorrespondanse med en kvinne som tror på parapsykologiske fenomener.

- Når hun beskriver sine opplevelser, så virker det som om hun har en søvnforstyrrelse. Hun kan drømme samtidig som hun er våken, mens som musklene er paralysert så hun ikke kan røre seg.

- Dette ligner på det som fortelles av mange som tror de er blitt bortført av romvesener? De forteller ofte at de er lammet når de hentes av de utenomjordiske.

- Presis. Det er formodentlig samme fenomen.

Gud som diagnose?

- Når du snakker om epilepsi som en kilde til religiøse opplevelser, reduserer du ikke da Gud og det hellige til en diagnose?

- Nei, absolutt ikke. Det er ikke snakk om å patologisere religiøse opplevelser. Det er derfor jeg betoner at dette er normalt; det trenger ikke være noe patologisk ved å ha slike opplevelser.

- Men man kan si det slik: Vi har lært oss mye om hvordan kroppen fungerer ved å studere personer med forskjellige sykdommer. Vi har lært om hvordan immunsystemet fungerer ved å studere autoimmune sykdommer som allergi og diabetes.

- Vi har lært oss hvordan hjernen fungerer ved å studere forskjellige psykiske sykdommer. Dette betyr jo ikke at alle fenomener folk opplever i dagliglivet er patologiske.

- Sammenligningen med epilepsi er både for å øke forståelsen for hva som skjer hos mennesker som ikke har epilepsi, og for å forstå hvordan epilepsilignende tilstander kan gi opphav til religiøse opplevelser.

Religion ikke epilepsi?

Vel er Larhammar skeptiker og ikke-religiøs, men han er ikke den typen som tar all forskning som stiller religiøse i et negativt lys for god fisk.

- Tidligere har man snakket mye om at fanatisk religiøse mennesker skulle være epileptikere, men nye undersøkelser har ikke kunnet bekrefte dette. Så det spørs om det er noen sammenheng her.

- Derimot finnes det flere kjente personer som hadde epilepsi og som var intenst religiøse. Den svenske helgenen Den Hellige Birgitta hadde epilepsilignende symptomer. Dostojevskij var kanskje den mest kjente eksempelet på en religiøs epileptiker, og flere av hans bøker skildrer epilepsi, avslutter Larhammar.