Husker du din første bursdag? Eller den gangen du gulpet på mors nye skjorte? Ikke det? Du er ikke alene.

For de fleste av oss er dette minner som viskes ut og som forsvinner for alltid. Men hvorfor er det slik? Hva skjer med minnene i hjernen vår?

Dette er spørsmål som en gruppe forskere ved Neurobiology Laboratory ved Hospital for Sick Children i Toronto, har forsøkt å finne svar på.

• Les også: Slik blir minner danna

I studien, som er publisert i Science, har forskere sett på hvilken rolle dannelse av nevroner (nerveceller) spiller når det gjelder vår evne til å huske.

Produserer flest nerveceller når vi er barn

Tidlig i barndommen foregår det en stor og viktig prosess i hjernen - produksjon av nye nerveceller. Dette er en prosess forskere har vært klar over i lang tid.

– Vi vet at hos både mennesker og mus så lages det nye hjerneceller hver eneste dag i et hjerneområde som er viktig for hukommelsen vår - hippocampus. Denne genereringen av nye hjerneceller skjer hele livet, men er høyest når vi er barn, sier Charlotte Alme, doktorgradsstudent ved Kavliinstituttet Senter for nevrale nettverk ved NTNU til NRK.no.

Alme har ingen tilknytning til denne studien.

Selv om den prosessen er positiv og helt nødvendig for at hjernen skal utvikle seg, har medaljen også en bakside, det mener de amerikanske forskerne nå å ha funnet ut.

De nye hjernecellene viser ifølge forskerne seg å komme på bekostning av tidligere lagret informasjon. Med andre ord: Vi glemmer.

• Les også: Planter falske minner i mus

Sheena Josselyn, en av forskerne som står bak studien, er overrasket.

– Funnene er veldig overraskende. De fleste tror at nye nevroner bare betyr bedre hukommelse, sier Josselyn, ifølge Nature.

Slik er det altså ikke. Funnene i studien tyder på at dannelsen av nye nevroner kan bidra til å slette gamle minnner.

Mus glemte truende miljø

Alme, som forsker på hjernens hukommelse helt ned på cellenivå, mener at studien viser at det foregår en byttehandel.

– Det er viktig at vi kan lage nye hjerneceller for hukommelsen vår, blant annet for å kunne skille mellom veldig like hendelser. Men det ser ut til at for mange nye hjerneceller går på bekostning av hvor lenge vi kan huske en hendelse. Vi kan snakke om en byttehandel.

For å undersøke om dannelsen av nye hjerneceller kunne påvirke lagrede minner, trente forskerne mus til å frykte et spesielt miljø. Dette gjorde de gjennom elektrisk sjokk.

Deretter fikk de en gruppe voksne mus til å løpe i et hjul, en aktivitet som oppfordrer og stimulerer til økt produksjon av nye hjerneceller.

Det var nå det interessante skjedde - det viste seg at musene som hadde fått nye hjerneceller gjennom løping, mistet sin frykt for det truende miljøet. De hadde glemt at miljøet var forbundet med elektrisk sjokk.

Musene som ikke løp, beholdt imidlertid sine minner, og dermed fryktet de fortsatt miljøet.

Husket bedre med færre nye hjerneceller

Forskerne ga også en gruppe nyfødte mus et medikament som gjorde produksjonen av hjerneceller tregere. Resultatet ble at disse musene beholdt flere av sine minner om de elektriske sjokkene også senere i livet.

• Les også: Fortiden kan gjøre deg søvnløs

– Betyr det at det i praksis kan være mulig å gjøre dette med små barn, slik at de kan beholde flere av sine minner?

– Jeg tror at denne økte genereringen av nyfødtceller er en viktig del av utviklingen av hjernen og hukommelsen vår - ergo vil det kanskje ha andre konsekvenser hvis vi begynner å tukle med disse hos små barn. Det er blant annet observert at hos voksne mus så får man en nedgang i genereringen av nyfødtceller ved stress, depresjon og alkoholkonsum - ikke noe vi ønsker å eksponere småbarn for.

Får støtte

Samtlige av eksperter NRK.no har vært i kontakt med mener studien er både solid og grundig. Blant dem er Torkel Hafting Fyhn, Førsteamanuensis ved Institutt for medisinske basalfag på UiO.

– Forskningen er gjort av en meget anerkjent gruppe og publisert i et topp tidsskrift med god kvalitetssikring. Jeg har tiltro til resultatene de kommer med, men infantil amnesi er et ganske komplisert fenomen og jeg tror ikke dette forsøket har løst gåten, men det har ført oss et steg nærmere.

Charlotte Almne mener at siden studien er gjort på mus kan man ikke være 100 prosent sikker på funnene også gjelder mennesker.

– Selv om menneskehjernen og musehjernen har enkelte hjerneområder som er ganske like kan man ikke automatisk tenke at disse slutningene som forskerene gjør også gjelder oss, det er mer komplisert enn som så, avslutter Alme.