Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: colourbox.com)
Syndromet ble ikke beskrevet av vitenskapen før i 2006: Hypertymesi.
Bak navnet skjuler det seg en liten gruppe mennesker med ekstremt god autobiografisk hukommelse.
Dette er ikke snakk om folk med fantastiske evner til hoderegning eller Kims lek. På vanlige hukommelsestester skårer disse menneskene ofte ganske normalt. Men når det gjelder episoder fra eget liv, er saken en helt annen.
En person med hypertymesi kan for eksempel huske hva han spiste til lunsj, onsdag 21. januar 1998. Eller om det virkelig var han eller deg som tok den oppvasken etter julemiddagen i 1985.
Han eller hun kan også huske hendelser i nyhetsbildet på disse dagene. I de tilfellene det har vært mulig å kontrollere minnene mot nyhetsarkiver, har det vist seg at superhuskerne er forbløffende presise.
En undersøkelse fra 2012 viste at de husket riktig i hele 97 prosent av tilfellene. Da en av deltagerne i undersøkelsen ble spurt om hva som hendte den 19. oktober 1987, svarte hun umiddelbart:
- Det var en mandag. Det var dagen for det store krasjet på børsen, og cellisten Jacqueline du Pré døde den dagen.
Test for falske minner
Mennesker med hypertymesi kan bedre huske hva som skjedde for et tiår siden enn resten av oss husker sist måned. Derfor har forskerne spekulert på om de bygger minner på en annen måte enn oss vanlige.
I så fall kunne det jo hende at minnene deres er mer pålitelige og mindre foranderlige enn våre. Er superhuskerne i så fall beskyttet mot falske minner?
Nå har Lawrence Patihis, Elizabeth Lofthus og kollegaene deres ved University of California undersøkt saken. De har fått tak i hele 20 mennesker med hypertymesi. Bare ni var kjent for forskerne fra før, resten måtte letes opp med utfordrende hukommelsestester.
Både gruppa av superhuskere og en tilsvarende gjeng med vanlige folk måtte igjennom eksperimenter hvor det var lagt opp til at falske minner lett kunne dannes.
Og resultatene viste overraskende nok at det var liten forskjell på menneskene med superminne og ei tilsvarende gruppe med vanlige folk.
Forandrer erindringene
Falske minner er erindringer om noe som egentlig ikke fant sted. Tidligere forskning har vist at slike minner lett kan forme seg hos de fleste.
Annonse
Du har for eksempel vært vitne til en trafikkulykke. Senere leser du i avisa at en av bilførerne ble drept. Når du gjenkaller opplevelsen i hukommelsen senere, erindrer du å ha sett en urørlig skikkelse i førersete, selv om du i virkeligheten så bilen i en vinkel som gjorde dette umulig.
Minnene om hendelser kan lett forandres, for eksempel av annen informasjon som vi får senere.
Årsaken til de falske minnene ligger antageligvis i prosessen hjernen bruker for å lage og framkalle minner. Den åpner for feil.
Det er ikke slik at hjernen tegner ned et fast minne, som vi senere kan hente opp – som et fotografi fra en boks på loftet. I stedet er minnene våre litt myke.
Når vi henter dem opp, rekonstruerer vi erindringene. I denne prosessen kan minnene lett endres, og forandringene kan lagres for senere anledninger.
Bruker samme måte for å lagre minner
Nå viser altså den nye undersøkelsen at superhuskere er like utsatt for slike falske minner som ei gruppe vanlige mennesker i samme alder.
På noen tester hadde de faktisk en større tendens til falske minner enn normalt.
Dermed ser det ut til at menneskene med ekstremt godt autobiografisk hukommelse bruker de samme lagringsprosessene som folk flest. Og det kan igjen bety at vi alle er prisgitt disse upålitelige, myke minnene.
Funnene våre antyder at det kan være usannsynlig at noen i det hele tatt er immune overfor falske minner, konkluderer Patihis og co.
Referanse:
Lawrence Patihis, S. J. Frenda, A. K. R. LePort, N. Petersen, R. M. Nichols, C. E. L. Stark, J. L. McGaugh, E. F. Loftus, False memories in highly superior autobiographical memory individuals, PNAS Early Edition, 18. November 2013.
