– Hovedfunnet vårt viste at hjerneaktiviteten økte i reptilhjernen, også kalt amygdala, når personene tok reelle avgjørelser sammenlignet med hypotetiske.

– Dette er trolig den første studien i verden som viser denne signifikante signalforskjellen i hjernen mellom reelle og hypotetiske valg, forteller Katarina Gospic som er hjerneforsker ved Institusjon for klinisk nevrovitenskap ved Karolinska Institutet (KI).

Ved å skanne hjernen med fMRI (functional magnetic resonance imaging) har forskere ved KI i samarbeid med Kungliga tekniska högskolan slått fast at den primitive reptilhjernen vår spiller inn ved økonomiske beslutninger.

• Les også: Hjerneskade gjør gamblere hemningsløse

I studien ble 38 forsøkspersoner delt inn i to grupper, og hjerneaktiviteten deres ble målt mens de bestemte hvor store pengedonasjoner de ville gi til ulike veldedige organisasjoner.

– Den ene gruppen ble bedt om å fordele hypotetiske men realistiske beløp, uten at det skulle koste dem noe, mens den andre gruppen fikk vite at én av deres donasjoner ville bli valgt ut og gitt til organisasjonen i virkeligheten. Forskjellen, som ble målt i hjernen på disse to gruppene, var signifikant, sier Gospic.

Følelser og belønning

Amygdala er en primitiv følelsesstruktur i hjernen som er følelsesstyrt og reagerer superraskt.

– Instinktivt ønsker vi å unngå ubehag eller tap og derfor velger vi gjerne minste motstands vei, men i vår studie så vi at forsøkspersonene måtte være i stand til å regulere impulsene fra amygdala for å kunne donere pengebeløp til veldedige organisasjoner.

• Les også: Kvinnen uten frykt

– Når de tok en reell avgjørelse om donasjon, så vi en økning i hjerneaktiviteten i rACC (rostrala anterior cigulate cortex). Det er strukturen i hjernen som regulerer følelser og demper impulsene fra amygdala. Parallelt med dette så vi også en aktivisering i striatum, hjernens belønningsstruktur, forklarer Gospic.

Ifølge henne blir det et spørsmål om å veie tap opp mot belønning i slike økonomiske avgjørelser.

– Det er amygdala som gjør at du instinktivt hopper over en slangelignende gren på bakken. Og dette skjer raskt, fordi dersom det hadde vært en virkelig slange ville du ikke hatt tid til å prosessere informasjonen i rACC i frontallappen før du reagerte.

– Instinktene fra amygdala kan redde oss ut av farlige situasjoner, med for eksempel slanger, men instinktene fra amygdala er ikke alltid korrekte. Noen ganger må andre momenter virke inn for å overkjøre de primitive signalene og rettlede oss. Slik kan ulemper ved frykt for et potensielt økonomisk tap veies opp mot en fremtidig belønning, utdyper Gospic.

Så kjønnsforskjeller

Gospic sier vi generelt er mer generøse når det gjelder hypotetiske valg enn når vi tar en reell økonomisk avgjørelse.

• Les også: Lynkjapp fryktreaksjon

Derfor ble forskerne overrasket da de oppdaget kjønnsforskjeller.

– Vi så at kvinner fulgte forventet norm og donerte mer midler til veldedighet i den hypotetiske gruppen enn i den reelle gruppen. Menn derimot, i den reelle gruppen, donerte langt mer penger enn menn i den hypotetiske gruppen.

– Resultatet viste at menn, i motsetning til kvinner, virket langt mer generøse i reelle økonomiske situasjoner, og dette var et resultat vi ikke hadde forventet, sier Gospic.

Hun er usikker på årsaken til kjønnsforskjellene.

– Jeg kan ikke si hvorfor vi fikk dette resultatet. Det ville i så tilfelle bare bli spekulasjoner, og er det noe vi forskere misliker så er det nettopp spekulasjoner. Det jeg kan fastslå er at vi vil se nærmere på dette i våre fremtidige studier, avslutter  Gospic.

Referanse:

Katarina Gospic m.fl: Altruism Costs - the Cheap Signal from Amygdala, Social Cognitive and Affective Neuroscience, august 2013