Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: (Illustrasjon: iStockphoto))
Om lag 8000 nordmenn og 25 000 svensker lider av Parkinsons sykdom, med symptomer som bevegelseshemning, muskelstivhet og skjelvinger. Symptomene skyldes i første rekke underskudd på dopamin, en nevrotransmitter som spiller en viktig rolle for bevegelseskontroll.
Når symptomene oppstår er alt 80 prosent av de dopamin-produserende cellene blitt brutt ned.
Elektriske impulser øker dopamin
Den mest utbredte behandlingen for Parkinsons er medisinering med L-dopa (levodopa), som omdannes til dopamin i hjernen - men metoden har sine svakheter.
Etter fem til ti år med L-dopa rammes halvparten av pasientene av nedsatt bevegelseskontroll, med mer bevegelsesforstyrrelser og mindre evne til bevisst bevegelse.
Dette kommer sannsynligvis av at L-dopa konsentrasjonen-er blitt mer varierende og ustabil.
En metode for å redusere avhengigheten av L-dopa er dyp hjernestimulering (DBS). Denne behandlingen bruker elektroder som implanteres i hjernen og kobles til en pacemaker for å sende ut elektriske impulser. Nye funn fra Linköpings universitet har nå bekreftet at den elektriske hjernestimuleringen øker nivået av dopamin.
Analyserte kjemikalier i hjernen
Fem pasienter med fremskreden Parkinsons deltok i undersøkelsen, utført av Peter Zsigmond. Elektroder ble implantert i hjernen sammen med to små kanyler som tok ut ørsmå prøver av cerebrospinalvæsken for å analysere kjemikaliene i væsken.
Ved hjelp av denne mikrodialysen kunne Zsigmond observere hvordan elektrisk stimulering påvirket utskillelsen av kjemikalier i hjernen.
Resultatene viser at dopamin-nivået i hjernens bevegelssenter økte med hjerne-stimulering.
Halverte L-dopa doser
Den elektriske stimuleringen økte også mengden av L-dopa i hjernen - noe som kan forklare hvorfor implantering av DBS-elektroder hjelper pasienter å trappe ned på L-dopa medisinering.
Noen av pasientene som har gjennomgått en DBS-operasjon kan kutte ut medisineringen fullstendig, mens andre kan halvere dosene.
- Operasjonene er relativt enkle, men krever mye planlegging. Samtidig er det få operasjoner som gir så mye glede, fordi de har en veldig god effekt, sier Peter Zsigmond.
Funnene bekrefter at dyp hjernestimulering gir definitive resultater, men kan også brukes til å gjøre behandlingen mer effektiv.
- Effekten på signalstoffene i hjernen kan variere mellom pasienter. I fremtiden burde man derfor ha mulighet til mer individuelle innstillinger av stimulatoren, sier Zsigmond.
