Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hjernedelen hippokampus har fått navnet sitt etter sjøhesten. Her er det lett å se hvorfor. (Foto: Laszlo Seress/Wikimedia Commons)
Noen mennesker husker ikke bare hvor de var da Brå brakk staven, men også hva ungene hadde på brødskiva samme kveld. Andre har ikke den fjerneste anelse om hva de hadde på seg i sitt eget bryllup.
Og nå mener altså kanadiske forskere de har funnet en fysisk forskjell mellom de som husker godt og dårlig. Det hele dreier seg om målet på hjernedelen hippokampus.
Men det nytter ikke bare å skritte opp hele greia og gå ut ifra at størst er best, avslører Jordan Poppenk fra University of Toronto i en pressemelding fra Cell Press.
Tidligere forskning har riktignok vist at små hippokampuser er forbundet med dårlig hukommelse hos eldre og pasienter med nevropsykologiske sykdommer. Men ingen slik sammenheng har dukket opp hos friske folk.
Det er delene som teller
Den sjøhestformede hjernedelen kan imidlertid deles opp i en fremre og en bakre del. Og det er forholdet mellom disse to som ser ut til å være avgjørende for evnen til å bringe frem detaljerte minner.
Etter både hukommelsestester og detaljert MRI-fotografering av tenkeboksen til 18 unge mennesker, var konklusjonen klar:
Bedre husk hang sammen med en større bakre hippokampus og en mindre fremre del. Målet på hele stasen kunne derimot ikke forutsi om deltageren gjorde det bra eller dårlig på minnetestene.
- Vår forskning viser for første gang at størrelsen på bakre hippokampus, spesielt når den er uttrykt i forhold til størrelsen på fremre hippokampus, forutsigbart forutsier hukommelsen hos friske voksne, sier Poppenk.
