Form din egen hjerne

Hjernen viser forandringer etter bare åtte uker med oppmerksomhetstrening fra buddhistisk kultur, ifølge studie av mediterende forsøkspersoner.

Published
Menneskehjerne fotografert ved Universitetet i Oslo. (Foto: Bjørnar Kjensli)
Menneskehjerne fotografert ved Universitetet i Oslo. (Foto: Bjørnar Kjensli)

Forskere fant målbare endringer i hjerneområder som er sentrale for stress, empati, selvfølelse og hukommelse, hos forsøksepersoner som hadde praktisert såkalt mindfulness-meditasjon

De tok MR-bilder av hjernene til gjengen som skulle innføres i meditasjonens verden, to uker før forsøket startet, og to uker etter at det var ferdig.

- Det er fascinerende å se hjernens formbarhet og at vi, ved å meditere, kan spille en aktiv rolle i å endre hjernen, og øke vårt velvære og livskvalitet.

Det sier forsker Britta Hölzel, i en pressemelding fra Massachusetts general hospital.

Tett masse med mindfulness

De 16 forsøkspersonene mediterte i gjennomsnitt 27 minutter hver dag i de 8 ukene.

Mindfulness kan oversettes til oppmerksomt nærvær på norsk. Meditasjon som tar dette i bruk, søker å senke stressnivået ved å komme i kontakt med øyeblikket, gjennom for eksempel å fokuserer på pusten eller stemningen.

Les hva forskning.no har skrevet om mindfulness-meditasjon tidligere.

MR-bildene som ble tatt av meditatørenes hjerner, peilet seg inn på områder der man i tidligere studier har ant forandringer etter meditasjon.

Etter forsøkets slutt, så forskerne at tettheten i hjernemassen hadde økt blant annet i hippocampus - et område som betyr mye for læring og hukommelse. I tillegg spiller hippocampus også en rolle i medfølelse, selvbevissthet og stress.

Meditasjon i psykiatrien

Forsøkspersoners egne rapporteringer av å ha fått redusert stress sammenfalt med en redusert hjernemassetetthet i området amygdala etter de åtte ukene, mener forskerne.

Amygdala er en del av hjernen som blant annet er knyttet til stress og angst.

- Andre studier har vist at meditasjon kan gi forbedringer av mange symptomer, og det vi gjør nå er å undersøke de underliggende mekanismene i hjernen som er ansvarlig for endringene, sier Hölzel.

Studien, som blant annet hun står bak, er publisert i tidsskriftet, Psychiatry Research: Neuroimaging.

Forsidebilde: www.colourbox.no