Den søte kløe

Bilder av hjernens aktivitet sier noe om hvorfor det kan være så godt å klø seg, og hvorfor det noen ganger er vanskelig å stoppe.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- Vår undersøkelse viser for første gang hvordan det å klø seg kanskje kan lindre kløe, sier Gil Yosipovitch.

Han er dermatolog med kløe som spesialfelt ved Wake Forest University Baptist Medical Center i USA.

I undersøkelsen ble 13 friske personer undersøkt med såkalt magnetic resonance imaging (MRI). Ved hjelp av MRI kan en lage bilder av aktiviteten i hjernen til levende personer mens de er våkne og bevisste.

Mindre aktivitet

Studiens deltagere ble klødd på leggen med en liten børste. Kløingen pågikk i 30 sekunder, og stoppet i 30 sekunder - i til sammen fem minutter.

- Til vår overraskelse fant vi at områder i hjernen som er assosiert med ubehagelige eller aversjonsrelaterte følelser og minner, ble mindre aktive under kløingen, sier Yosipovitch.

- Vi vet at det å klø seg er tilfredsstillende, men vi har ikke visst hvorfor. Det er mulig at kløing kan undertrykke de emosjonelle komponentene ved kløe, og lindre, sier han.

Når de ble klødd på leggen, hadde forsøkspersonene mindre aktivitet i flere deler av hjernen. Det gjaldt for eksempel i den delen av hjernebarken som kalles anterior cingulate cortex. Den henger sammen med ubehagelige sanseopplevelser.

Det gjaldt også posterior cingulate cortex, som er knyttet til minnet.

- Forstå mekanismen

- Det er viktig å forstå lindringsmekanismen, så vi kan utvikle mer effektive behandlingsformer. For noen mennesker er kløe en kronisk tilstand som påvirker den generelle helsa, sier Yosipovitch.

Noen mennesker forteller at de må klø seg til blods for å lindre kløe.

- Dette er den første vitenskapelige dokumentasjonen som viser at kløe kan lindres med kløing, sier hudlegen.

- Kløing er selvfølgelig ikke å anbefale, fordi det kan skade huden. Men å forstå disse prosessene kan føre til nye behandlingsmetoder, fortsetter han.

Kanskje kan det utvikles medikamenter som demper aktiviteten i hjernen på samme måten som kløingen gjør.

Mer aktivitet

I andre deler av hjernen ble aktiviteten større under kløingen. Dette gjaldt for eksempel det sekundære somatosensoriske området i hjernebarken, som er et sensorisk område involvert i smerte.

Det gjaldt også for den prefrontale hjernebarken, som er knyttet til tvangsmessig oppførsel.

- Det kan forklare trangen til å fortsette å klø, sier Yosipovitch.

En av ulempene med studien var at forsøkspersonene som ble klødd, ikke klødde på forhånd. Hudlegen jobber nå videre med å undersøke om funnene også gjelder for folk som faktisk klør et sted.

Forskningen skal publiseres i tidsskriftet Journal of Investigative Dermatology.

Powered by Labrador CMS