Urfolksgruppen Tsimane har en livsstil som skiller seg fra et moderne levesett.

De lever av jordbruk, sanking, jakt og fiske i regnskogen i Amazonas.

Forskere er interessert i gruppen. Måten de lever på gir nemlig forskerne en mulighet til å studere hvordan livsstil påvirker kropp og helse.

- Tsimane har gitt oss et fantastisk naturlig eksperiment for å se på de potensielt skadelige effektene av moderne livsstil for helsen vår, sier Andrei Irimia i en pressemelding.

Han er en av forskerne bak en ny studie av hjernehelse hos Tsimane-folket i Bolivia.

• Les også: Kroppstemperaturen har falt - også hos urfolk i Amazonas

Hjernen krympet 70 prosent saktere

Tidligere forskning viser at urfolksgruppen har sunne hjerter.

Ifølge en studie i The Lancet fra 2017 har Tsimane-folket svært få risikofaktorer for hjertesykdom og den laveste forekomsten av hjertekramper og hjerteinfarkt som er registrert.

Nå har forskere undersøkt hjernevolumet hos deler av den voksne og eldre befolkningen. Resultatene tyder på at Tsimane-folket taper hjernevolum 70 prosent saktere sammenlignet med folk i Vesten.

- Disse funnene antyder at hjernesvinn kan reduseres vesentlig av de samme livsstils-faktorene som er forbundet med lav risiko for hjertesykdom, sier Andrei Irimia.

Taper hjernevolum med alderen

Når vi blir eldre, begynner nemlig hjernen å krympe litt. Vi mister hjernevev. Det kan bidra til at det blir vanskeligere å huske ting.

- De fleste viser volumreduksjoner med økende alder, skriver Anders Martin Fjell på e-post til forskning.no.

- De som viser minst endringer, tenderer til å opprettholde bedre kognitive evner.

Kognitive evner er blant annet sanseoppfattelse, konsentrasjonsevne, hukommelse og logiske evner, problemløsning og språk.

Fjell er professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og forsker på hjernen og aldring. Han har ikke vært med på den nye studien.

Fjell sier at de fleste regner med at det finnes en rekke livsstilsfaktorer som påvirker hjerneendringene.

- Men effekten av livsstil på dette er faktisk ikke så enkel. Det er nok ikke alle sammenhengene man ser som er kausale.

For eksempel har forskere tidligere trodd at hjernen krymper saktere hos personer med høy utdanning. En studie som Fjell var med på fra mai, viste at det ikke stemmer.

Lang reise

746 deltakere fra Tsimane-samfunnet var med i den nye studien. De var mellom 40 og 94 år gamle.

Forskerne skaffet transport til nærmeste by der det var en CT-maskin tilgjengelig. Reisen kunne ta opptil to døgn til lands og til vanns.

Det ble gjort hjerneskanninger med CT-maskin. Forskerne skriver at en MR-maskin ville vært å foretrekke, men det hadde de ikke tilgang på i nærheten.

Forskere beregnet hjernevolumet ved hjelp av bildene og knyttet det til alder.

De sammenlignet resultatene med to tidligere studier av hjernevolum og aldring hvor deltakerne var fra Tyskland, USA og Nederland.

Spiser sunt og er i mye bevegelse

Forskerne fant at forskjellen i hjernevolum mellom middelalder og alderdom var 70 prosent mindre hos Tsimane-folket enn i vestlige befolkninger. Det er ifølge pressemeldingen om studien.

Forskerne skriver at resultatene tyder på at hjernesvinn går saktere når man har en livsstil som er forbundet med lav risiko for hjertesykdommer.

Tsimane-folket er mye fysisk aktive og er det allerede fra ung alder. Få har fedme eller høyt blodtrykk, og få av dem røyker.

Kostholdet er fiberrikt og består for det meste av grønnsaker, fisk og magert kjøtt.

- Vår stillesittende livsstil og kosthold, som er rikt på sukker og fett, kan akselerere tapet av hjernevev med alderen og gjøre oss mer sårbare for sykdommer som Alzheimers, sier Hillard Kaplan, professor ved Chapman University i California i pressemeldingen.

Forskning.no har tidligere skrevet om hva som kan bidra til å holde hjernen ung.

Professor og lege Asta Kristine Håberg anbefalte da blant annet å trene minst en gang i uken til du blir svett, kutte røyken, lære deg nye ting og unngå overvekt.

- Grunnlaget blir for usikkert

Anders Martin Fjell, professor ved Universitetet i Oslo, har lest den nye studien om Tsimane-befolkningen.

- Det er to hovedproblemer med studien som til sammen gjør at jeg mener grunnlaget for å trekke konklusjonen de gjør, blir for usikkert, sier han.

Det ene er at Tsimane-befolkningen har kortere forventet levealder. Forskerne skriver at aldersfordelingen er som en pyramidestruktur med relativt færre som er over 60 år.

- Det betyr at de som overlever og når høy alder er relativt spesielle og har antagelig særlig god helse og relativt motstandsdyktighet mot aldring, sier Fjell.

For det andre, sier han, har forskerne målt hjernevolum med CT i Tsimane-gruppen. I studiene som blir brukt som sammenligning, er det brukt avbildningsteknikken MR, som er klart mer nøyaktig.

- Siden unøyaktige målinger normalt vil svekke de sammenhengene man forventer å se, kan dette også bidra til den lavere alderskorrelasjonen, sier Fjell.

- Ville blitt overrasket

Forskerne tar opp de to svakhetene i artikkelen. Men Fjell mener likevel at uten studier der man måler endringer over tid og uten like hjerneavbildningsmetoder, blir det vanskelig å trekke den konklusjonen som forskerne gjør.

- Personlig ville jeg blitt overrasket om urbefolkninger viser mindre hjerneendringer med alder enn folk som lever i industrialiserte samfunn, sier Fjell.

- Selv om det klart er helseutfordringer knyttet til den moderne livsstilen, lever vi tross alt mye lenger, er i snitt mye friskere og har mye høyere kognitiv funksjon enn tidligere.

Referanse:

Andrei Irimia, m. fl.: «The indigenous South American Tsimane exhibit relatively modest decrease in brain volume with age despite high systemic inflammation», The Journals of Gerontology: Series A, 26. mai 2021. Sammendrag.