Folk med høyere utdanning hadde i gjennomsnitt en litt større hjerne enn de med lav utdanning, finner forskere i et nytt prosjekt. Men det hjelper dessverre ikke å sette seg på skolebenken i voksen alder..(Foto: Shutterstock/NTB) .
Du får ikke en yngre hjerne av å studere
Hjernen vår krymper når vi blir eldre. Det hjelper ikke å ta høyere utdanning, som forskere tidligere har trodd.
Om du synes det blir vanskelig å huske ting når du blir eldre, skyldes det blant annet at hjernen din krymper gradvis, år for år.
Tidligere har forskere trodd at hjernen krymper saktere hos personer med høy utdanning.
Antagelsen har vært at utdanningen i seg selv holdt hjernen i aktivitet, fordi du må lære deg nye ting.
Nå viser en ny stor studie at dette ikke er tilfelle.
Hjernens volum krymper akkurat like mye om du har gått seks år på universitetet eller forlot skolebenken etter grunnskolen.
Utdanning beskytter ikke
Dette har en internasjonal forskergruppe funnet ut i en ny studie.
Forskere ved Lifebrain-prosjektet ved Universitetet i Oslo er en del av denne forskningen.
Anders Martin Fjell er en av dem.
Hjerneforsker Anders Martin Fjell ble ikke overrasket over at utdanning ikke er så viktig for aldringsprosesser i hjernen.(Foto: UiO)
Han forteller at det det er veletablert kunnskap at personer med høy utdanning har bedre kognitiv funksjon og en noe lavere risiko for demens i høy alder.
Kognitiv funksjon er blant annet evnen til å tenke, lære og huske.
– Derfor har mange tenkt at dette skyldes at utdannelse bidrar til å beskytte hjernen mot endringer som skjer i økende alder.
Fjell forteller at utdanning er listet som en av de viktigste potensielt modifiserende faktorerene som kan forhindre demens. Dette ifølge en svært innflytelsesrik forskningsartikkel i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet.
Har sammenliknet hjerner
Nå har forskere fulgt et stort antall mennesker over flere år.
Forskerne har brukt MR-undersøkelse for å studere hjernen til over 2000 personer som var i alderen 29 til 91 år.
De har sammenliknet hjernene til de som hadde høy utdanning med hjernene til de som har kort utdanning.
Deltakernes hjerner ble skannet opptil tre ganger over en periode på 11 år.
Annonse
Studien er en av de største i sitt slag.
Krymper i samme takt
Resultatene viser at takten i hvor fort hjernen krympet gjennom livet, var akkurat like stor hos de med lang og de med kort utdanning.
Hjerneforsker Fjell innrømmer at han ikke ble veldig overrasket over dette funnet.
– Vi hadde en teori om at det kunne være sånn. Sammenhengen mellom hjernestruktur og foreldres utdanning ser vi allerede hos barn. Dette forholdet etableres sannsynligvis veldig tidlig, og er mer avhengig av utviklingsprosesser enn aldringsprosesser.
Utdannelse og demens
Mange studier har vist at de med høyere utdanning sjeldnere får demens ved slutten av livet.
Fjell mener at dette må skyldes forhold som har vært der fra tidlig i livet.
Forskerne har ikke sett spesifikt på hjernesykdommer.
– Men resultatene våre tyder på at utdanning neppe har noen effekt på hjernehelse i høy alder, utover det folk har med seg fra tidlig i livet.
Høyt utdannede hadde litt større hjerne
Annonse
De som hadde høyere utdanning hadde større hjerne fra begynnelsen av, fant forskerne. Det kan derfor være at de har et litt bedre utgangspunkt når de blir eldre.
Selv om sammenhengen mellom utdanning og volum på hjernen var beskjeden, var den er absolutt til stede, skriver Fjell i en epost til forskning.no.
En forklaring på denne sammenhengen kan være delt genetikk, mener han.
– Det er vist at de samme genene i noen grad henger sammen med høyere utdanning og større hjernevolumer.
Genene og miljøet kan spille sammen i å skape slike sammenhenger, forklarer forskeren.
– Foreldre vil overføre både gener for utdanning og hjernevolum til barna sine. Samtidig kan de skape et miljø som gir høyere sannsynlighet for at barna også tar høyere utdanning.
Aldring starter ikke ved 60
For å forstå hva som skjer i høy alder, er forskerne helt avhengig av å forstå hva som skjer tidlig i livet, mener Fjell.
– Aldring starter ikke ved 60 år. Vi må forstå interaksjonen mellom gener og miljø som har en livslang effekt på hjerne og kognisjon, mener Fjell.
Forskerne ser nå på en rekke andre faktorer som påvirker hvor raskt hjernen vår krymper når vi blir eldre. Både genetiske og miljømessige.
– Et gjennomgående mønster i det vi ser er at tidlige faktorer ser ut til å spille en viktig rolle gjennom livet.
Hjernebarken og hippocampus
Annonse
Lars Nyberg er professor ved Umeå universitet i Sverige og har ledet studien.
Det er særlig hjernebarken og hippocampus som er viktig for vår hukommelse og som krymper med årene, sier han i et innslag på Sveriges Radio.
Han sier at det er store individuelle forskjeller i hvor fort hjernen vår krymper når vi blir eldre.
Tvert imot henger det det å ha utdanning sammen med mange andre positive ting i livet, mener han.
Men antallet år på skolebenken kan strykes fra listen av hva som påvirker krympingen av hjernen.
Nå kan forskerne konsentrere seg om andre faktorer som de tror kan bety noe.
Dette kan være høyt blodtrykk, stress, hørsel, fysisk inaktivitet, ensomhet og sosial isolering, sier Nyberg i intervjuet.
Pol-forskere krympet hjernen
At sosial isolering betyr noe for hjernen, fikk tyske forskere bevis for da de studerte deltakere på en polekspedisjon.
De studerte hjernen til ni personer som jobbet på en forskningsstasjon før i Antarktis.
I løpet av de 14 månedene de bodde der hadde et område i hippocampus krympet med i gjennomsnitt 7 prosent, viser studien. Dette er område som er viktig for hukommelse, minner og romlig orientering.
Annonse
De ni deltakerne hadde nærmest ingen kontakt med andre i over ett år. De bodde under samme tak og så de samme omgivelsene hver dag.PP
