Annonse
Mer enn en halv million nordmenn har rastløse bein. Noen er bare litt plaget, mens andre får ødelagt nattesøvnen.

Har du rastløse bein? Nå vet forskerne mer om hvorfor 

En stor internasjonal studie har kartlagt genene til de med rastløse bein-syndromet. 

Publisert

Ufrivillig hoppende bein er ikke noe nytt fenomen. Allerede på 1600-tallet ble symptomene beskrevet i den medisinske faglitteraturen. Noen århundrer seinere fikk tilstanden et navn: rastløse bein-syndromet. 

Symptomene oppstår når du sitter eller ligger. Du kjenner verking, banking, kløing eller kravling i beina, som begynner å riste. 

Plagene forsvinner om du beveger deg, men kommer tilbake når du er tilbake på stolen eller i senga. Mange med rastløse bein sover dårlig. 

Forskere har aldri klart å finne ut hvorfor noen får denne uimotståelige trangen til å bevege beina, men de vet at det skjer i hjernen.

Nå har 70 forskere fra ulike land gått sammen for å finne ut mer om denne nevrologiske lidelsen. 

Oppdaget nye risiko-gener

De hentet inn genetisk informasjon fra tre store helsedatabaser. Genene til i 117.000 personer med rastløse bein ble sammenlignet med 1,5 millioner mennesker uten tilstanden. 

Dette er den største studien på rastløse bein som noensinne er utført, ifølge Steven Bell, en av forskerne bak studien.

Resultatene er nå publisert i tidsskriftet Nature Genetics. 

Forskerne fant 161 gener som er med på å forårsake tilstanden. Tidligere visste man bare om 22 gener knyttet til rastløse bein.

Funnet gir viktige ledetråder til å forstå, forebygge og behandle rastløse bein, uttaler Steven Bell i en artikkel på University of Cambridge

Starter i fosterlivet

Mange av de genene de fant, er involvert i utviklingen av hjernen. Dette tyder på at syndromet utvikler seg på fosterstadiet, selv om det ikke viser seg før senere i livet, skriver forskerne.

Resultatene bekrefter også at rastløse bein er arvelig. Omtrent halvparten av de som er rammet, har det i familien.

Men ikke alle med genetisk risiko vil få symptomer. Like mange menn som kvinner har risiko-genene, men rastløse bein er dobbelt så vanlig hos kvinner. 

Derfor tror forskerne at menstruasjon, graviditet og fødsel kan utløse tilstanden.

Det er også kjent at jernmangel kan gi rastløse bein. Det kan også diabetes, nyresvikt, alkoholmisbruk og enkelte medisiner. 

En halv million norske bein rister

Rundt ti prosent av voksne har rastløse bein, ifølge studien. Det stemmer også for Norge, viser en studie fra 2005.

En annen norsk studie viser enda høyere forekomst. Forskere fra Universitetet i Bergen samlet inn informasjon om 1800 sykepleiere. 27 prosent av dem hadde rastløse bein. 

De som er mest plaget, kan få medisiner. Det vanligste er medikamenter som påvirker dopaminet i hjernen. Dopamin er mest kjent som lykkehormonet, men det er også viktig for å kontrollere bevegelser. 

Problemet er at disse medikamentene kan gjøre folk verre, ifølge den nye studien. 

Et annet stoff i hjernen

Mange av de nye genene forskerne fant, påvirker et annet stoff i hjernen, nemlig glutamat. Det hjelper til med å sende signaler mellom nerveceller. Problemer med glutamat kan føre til epilepsi. 

Forskerne tror derfor at medisiner mot epilepsi kan virke bedre mot rastløse bein enn de som brukes i dag. Dette vil de forske videre på. 

Den nye kunnskapen om risiko-genene gjør det mulig å forutsi hvem som får rastløse bein. Forskerne tror at tilstanden kan forhindres hvis den oppdages tidlig.

Én fordel med ristende bein

Men akkurat hvilke tiltak og behandling som skal til for å forhindre og lindre rastløse bein-syndromet vet de ikke ennå. Det vil de undersøke i nye studier.

Selv om rastløse bein kan være plagsomt, har det likevel én fordel, ifølge en amerikansk studie fra 2016. 

Om du må sitte stille lenge, som på et fly eller en eksamen, kan beinristingen gi deg bedre blodsirkulasjon og forhindre at beina hovner opp. 

– All bevegelse er bedre enn ingen bevegelse, sa en av forskerne bak denne studien

Referanser: 

Barbara Schormair  m.fl.: Genome-wide meta-analyses of restless legs syndrome yield insights into genetic architecture, disease biology and risk prediction. Nature Genetics, juni 2024

Pradeep C. Bollu m.fl.: Sleep Medicine: Restless Legs Syndrom. Missouri Medicine, 2018. 

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS