Forskere ved Aalborg universitet er først ute til å finne en metode for å oppdage epilepsianfall med over et minutts varsel. Metoden har vist seg 100 prosent effektiv for rotter og kan bane vei for at anfallene stoppes helt.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Bildet viser PET scanning av mønstre i hjernen relatert til epilepsi. (Foto: NASA)
Epilepsi
Epilepsi er en sykdom hvor hjernen med mellomrom mister kontrollen over seg selv, slik at et anfall setter inn.
Det er ikke alltid mulig å finne en årsak til epilepsi, men det kan skyldes for eksempel oksygenmangel under fødselen, en hjerneblødning eller misbruk av alkohol.
Omfanget av et anfall avhenger av hvor i hjernen anfallet begynner, hvordan det brer seg og hvor stort område av hjernen som blir involvert.
Omkring en prosent av verdens befolkning har epilepsi. I Norge har cirka 40 000 personer epilepsi.
Kilder: Norsk Epilepsiforbund og Center for Sanse-Motorisk Interaktion
Slik oppdages et anfall
Epileptiske anfall setter inn hjernen, og derfor har forskere hittil forsøkt å forutsi anfall ved å analysere elektriske signaler direkte i hjernen. De danske forskere har i stedet fokusert på vagusnerven, som styrer funksjonene i både hjertet og i mange andre viktige organer i kroppen.
Vagusnerven er i fokus fordi epilepsi kan gi både kvalme, pusteproblemer og påvirke hjerterytmen. Dermed ser den ut til å være påvirket i forbindelse med epilepsianfall.
Samtidig er det en fordel at pasienter i VNS-behandling allerede har lagt inn elektroder omkring vagusnerven, slik at man ikke trenger å operere inn ekstra elektroder i hjernen.
Forskningsprosjektet
Prosjektet startet i 2005 som del av prosjektet «Implanterbare Neurale Proteser»; et samarbeid mellom Aalborg universitet og det Aalborg-firmaet Neurodan med finansiering på 60 millioner kroner fra Højteknologifonden. Epilepsiprosjektet står nå på egne bein og finansieres med hjelp fra Proof-of-Concept-fonden.
Tusenvis av epileptikere kan begynne å håpe på en framtid hvor de ikke mister tråden midt i en setning eller faller om på gaten i et krampeanfall.
Forskere på Aalborg universitet har oppdaget hvordan man kan måle endringer i hjernens elektriske aktivitet hele 80 sekunder før et anfall.
Varslet i god tid
Oppdagelsen er gjort på rotter, så det er fortsatt mer som skal til for at den kan overføres til mennesker. Men testresultatene er svært lovende: Alle anfall ble forutsagt, og ingen falske alarmer ble utløst. Metoden har så langt vist seg perfekt.
– Det har virket ekstremt godt for rottene, og derfor har vi søkt patent på metoden. Men vi vet også at det alltid vil være annerledes i dyr.
– Derfor er neste skritt å teste på mennesker, slik at man kan avgjøre om metoden kan være med på å gi epileptikere en bedre forebyggende behandling.
Det forklarer Nico Rijkhoff, førsteamanuensis på Center for Sanse-Motorisk Interaktion, som jobber innenfor den såkalte nevrale proteseforskningen.
Får små støt
I dag behandles noen pasienter med særlig alvorlig epilepsi med at de får satt en elektrode ved vagusnerven på venstre side av halsen.
Elektroden gir med regelmessige mellomrom små støt. Etter noen måneder kan antallet anfall være redusert til halvparten.
Metoden kalles vagus nerve stimulation (VNS).
Ulempene ved VNS er at nerven også får støt på tidspunkter hvor det ikke er nødvendig. Behandlingen endrer dessuten pasientens stemme, slik at den blir mer rå.
Det har fått forskerne til å lete etter en ny og bedre behandling. Dyrestudier og observasjoner på mennesker har allerede vist at støt, også kalt stimuleringer, kan lindre eller til og med fjerne epilepsianfall hvis støtene settes inn like før anfallet.
Færre bivirkninger
Gruppen av danske forskere, med Cristian Sevcencu, Johannes J. Struijk og stipendiat Kristian Rauhe Harreby i spissen, mener at man kan kombinere denne kunnskapen med deres nye oppdagelse, slik at pasienten bare får støt like før et anfall setter inn.
Kort sagt: Når man vet når anfallet kommer, kan man stimulere vagusnerven i god tid.
– Det er for tidlig å si om metoden virkelig kan forbedre den tradisjonelle VNS-behandlingen, men når vi nå vet hvilken vei vi skal gå, blir det hele mye lettere.
Annonse
– Og hvis det lykkes, vil det bare være minimale bivirkninger av behandlingen, for pasientene blir bare utsatt for stimulering når det er behov for behandling, konstaterer Rijkhoff.
Kan hjelpe hver tredje pasient
"(Foto: 2008 Jupiter Images Corporation)"
Forskerne vet ikke hvor de står før de har testet metoden på mennesker som beveger seg rundt, i stedet for på bedøvede rotter.
Ifølge Kristian Rauhe Haareby er forskerne i kontakt med et amerikansk firma som allerede produserer og selger utstyr for vagusnervestimulering.
Det tar alltid lang tid å gå fra forsøk på dyr til konkret hjelp for mennesker. Erfaringene viser at forsøk og utvikling gjerne kan ta ti år.
Forskerne regner med samme tidshorisont denne gang, blant annet fordi de først skal utføre dyreforsøk for å avdekke og løse mulige problemer med den nye metoden.
Behandlingen vil i så fall hjelpe de 30 prosentene av epilepsipasientene som er hardest rammet, det vil si de pasientene som fremdeles har anfall selv om de tar medisiner, og hvor det ikke lengre er mulig å få en operasjon.
