Det har lenge vært kjent at utdannelse gjør folk flinkere til å huske og lære i hverdagen, og ekspertene har lurt mye på hvorfor. Nå har ei gruppe forskere fra Rush Presbyterian-St. Luke’s Medical Center i Chicago slått fast at den samme mekanismen gjelder for aldersdemente.

Det kan tyde på at utdannelsen gir hjernen et slags tankekraftreservoar eller en nevroplastisitet, som hjelper den til å finne veier rundt de skadede områdene.

Tester

Resultatet ble klart etter at ei gruppe på 130 eldre mennesker gjennomgikk regelmessige tester, hvor 19 forskjellige tenkeoppgaver dannet et bilde på den kognitive evnen.

Utdannigsnivået til hver og én ble registrert, og når noen av
deltagerne døde ble hjernen undersøkt. Dermed kunne forskerne se om det fantes en sammenheng mellom reelle demensskader, utdannelse og resultatene fra tenketestene.

Og det var det.

Mer utdanning, mindre problemer

Jo mer utdanning folk hadde, jo mindre problemer hadde de med skader i hjernen. Her er et eksempel for å illustrere forskjellene:

En frisk 84-åring med høy utdanning på hovedfagsnivå skårer 98,1, på en skala hvor 100 representerer gjennomsnittet i gruppa. En jevnaldrende med litt utdanning fra videregående vil skåre 96,8.

Har de to derimot 18 Alzheimerskadede områder i hjernen, er forskjellene mye større. Nå skårer personen med høy utdannelse 96,2, altså to poeng lavere, mens personen uten utdannelse er nede i 82, og har falt over 14 poeng. Dermed ser det ut til at skadene gir mindre utslag, jo mer utdannelse man har.

Mer tilpassningsdyktig

- Det ser ut til at utdannelsen gjør menneskehjernen mer fleksibel og tilpasningsdyktig, sier David A. Bennett fra Rush.

- Og dette ligner det vi har sett i tidligere dyreforsøksdyr. Mus som får prøve seg på leker og labyrinter i nærmiljøet ser ut til å utvikle nye nervebaner, eller til og med nye celler, i hjernen.

Og man skal ikke se bort ifra at forskjellene kan være enda større enn studiet viser. I gruppa som ble undersøkt hadde 90 prosent av deltagerne utdannelse fra videregående skole eller høyere. Man kan lære enda mer av å se på forskjellene i ei gruppe med større spenn i utdannelsesbakgrunnen, mener Bennett.

Funnene er rapportert i siste nummer av Neurology.