Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Søvnforstyrrelser kan ha mange årsaker. Nå antyder forskere at slike forstyrrelser kan være et et tidlig varsel om demenssykdom hos noen. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Demens:
60–70 prosent av alle med demens har Alzheimers sykdom.
Den nest hyppigste formen er vaskulær demens som følge av hjerneslag eller drypp.Demens kan også oppstå ved mange andre hjernesykdommer.
Nedsatt hukommelse er det viktigste symptomet. Svekket tanke-, kommunikasjons- og orienteringsevne er også vanlig.
I dag finnes det om lag 70 000 personer med demens i Norge.
Forekomsten stiger med økt alder.
Anslagsvis 250 000 pårørende er berørt av demenssykdommene.
(Kilde: Nasjonalforeningen for folkehelsen, Demensplan 2015)
Det er forskere fra amerikanske Washington University School of Medicine som rapporterer funnet i tidsskriftet Science Translational Medicine.
Det er vanlig at demenssyke rammes av et søvnprøblem. En studie fra Stavanger Universitetssjukehus har vist at sju av ti i denne pasientgruppen får en eller annen form for slike forstyrrelser.
Derimot er det uavklart om en andel antatt friske som opplever søvnproblemer, er i faresonen for å utvikle demenssykdom - nærmere bestemt Alzheimers.
60-70 prosent av alle med demens har denne fryktede varianten.
Museforsøk
Nå viser nye museforsøk at den normale søvnsyklusen forstyrres kraftig når de første tegnene til skadelig Alzheimers-plakk ses på nerveceller i hjernen.
Dermed spekulerer professor David M. Holtzman og kolleger på om det samme kan gjelde for oss tobeinte.
Holtzman og mange andre forskere på feltet er på konstant jakt etter å identifisere gryende tegn til Alzheimers, siden tidlige tiltak og lindrende behandling av den uhelbredelige sykdommen er vikitg for livskvaliteten.
- Hvis søvnen blir unormal tidlig i sykdomsførløpet når mennesker rammes, kan dette være et lett påviselig varsel om at noe er galt, sier professor Holtzman i en pressemelding.
Plakkfremmeren
Hva angår mus, så er de nattdyr og sover gjerne 40 minutter hver time det er dagslys. Når Alzheiner-plakk begynte å danne seg i hjernene til de modifiserte smågnagerne, falt søvntiden deres til 30 minutter per time.
De små gnagerne er blitt modifisert i laboratoriet til å utvikle Alzheimer-plakk når de blir gamle.
Holtzman og kolleger er blant de første til å koble søvnprøblemer hos aldrende mus til utvikling av sykdommen.
Forskerne har tidligere rapportert at nivåer av plakkfremmende stoff vil stige i våken tilstand, mens de vil synke betydelig ved reiser til drømmeland for friske mus.
Det er proteinet amyloid beta som er er helt sentralt for plakkdannelse. Dette proteinet produseres hele tiden, og dersom det ikke renses godt nok vekk, vil det skje en skadelig opphopning i hjernen.
Annonse
Naturlige svingninger stopper
Nå viser Holtzman og kolleger at når de første indikasjoner på skadelig hjerneplakk ses, så stopper de naturlige svingningene i amyloid beta-nivåene.
- Vi mistenker at plakken drar med seg amyloid beta, og får den vekk fra prosessene som vanligvis ville sørge å rense hjernen igjen, sier Holtzman.
Hos mennesker kan forstyrrelser i søvnen ha mange årsaker, og de trenger ikke være knyttet til Alzheimers.
- Kan bli viktig hjelpemiddel
Marie Janson i Alzheimer's Research UK, vil ha flere studier for å få avklart om koblingen mellom søvnmønster og Alzheimers kan gjelde også for mennesker.
- Det har allerede kommet resultater som setter endringer av søvnen i sammenheng med svekket tankeevne, sier hun til BBC News.
- Dersom mer forskning kan fastslå at visse endringer i søvnen kan være en tidlig markør for Alzheimers, så kan det være et viktig hjelpemiddel med tanke på å identifisere personer i risikosonen, sier hun.
Referanse:
Roh JH, Huang Y, Bero AW, Kastne T, Stewart FR, Bateman RJ, Holtzman DM. Disruption of the sleep-wake cycle and diurnal fluctuation of amyloid-β in mice with Alzheimer's disease pathology. Science Translational Medicine, Sept. 5, 2012
