Nye resultater peker mot at flere hjerneområder, deriblant de som knyttes til motivasjon og belønning, utvider seg hos nybakte mødre. Det blir mer av grå substans.
Sannsynligheten for slike strukturelle endringer øker særlig hos tydelig entusiastiske mødre som rangerer barnet sitt som eksempelvis “perfekt”, “spesielt” eller “ideellt”, ifølge forskerne.
De er hjemmehørende ved blant annet Cornell University og Yale University School of Medicine i USA.
De små grå
Hormonendringer etter fødselen, som nivåøkninger av østrogen, oxytocin og prolactin, kan forklare at hjernen i praksis endrer litt av sin form, mistenker nevrolog Pilyoung Kim og kollegene på studien.
Forskerne skannet hjernebarken til 19 kvinner som fødte ved Yale-New Haven Hospital. Bilder som ble tatt 2-4 uker etter nedkomst, ble sammenlignet med avbilningener utført 3-4 måneder etter fødselen.
Resultatene viser at mengden grå substans (nerveceller) hadde økt litt flere steder i hjernen - nok til at forskerne kaller det en vesentlig økning.
Endres normalt ikke
Hos voksne endres vanligvis ikke mengden grå substans over få måneder, uten intensive læringsprosesser, hjerneskade, sykdom - eller helt spesielle miljøendringer, ifølge en pressemelding fra American Psychological Association.
Økninger i hjerneområder som virker på motivasjon (hypothalamus i mellomhjernen), og de som bearbeider belønning og følelser (substantia nigra i midthjernen og amygdala i tinninglappen) ble assosiert med mors positive oppfatning av barnet.
Forskerne er ikke sikre på hvordan mødrenes grå substans øker. Men de er enige om at det skjer enten fordi nervecellene i seg selv blir større, eller fordi koblinger mellom dem blir lengre og mer kompliserte.
En annen forklaring kan være at forgreninger i nervecellenes nettverk blir tettere.
Funnene publiseres i oktoberutgaven av tidsskriftet Behavioral Neuroscience.
Til hjelp i samspillet mor-barn?
De nye funnene bør reproduseres i store og mer representative utvalg. Likevel reiser resultatene spennende spørsmål om samspillet mellom mor og barn - og foreldre og barn, mener forskerne.
De åpner for at endringene i hjernen skjer nettopp med tanke på å styrke samhandlingen med barnet.
Motivasjon til å ta seg av barnet, typiske tegn på morsfølelse, kan være mer et resultat av at hjernen bygger om etter fødselen, og i mindre grad en konsekvens av en instinktivt preget respons.
Det skriver nevrologene Craig Kinsley, og Elizabeth Meyer fra University of Richmond i en kommentarartikkel i samme utgave av tidsskriftet.
