Hva betyr det for barna og folkehelsa at flere menn godt opp i åra blir fedre? Trine B. Haugen, professor i biomedisin ved Høgskolen i Oslo, slår fast at vi trenger mer forskning på betydningen av fars alder.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Eldre fedre - dummere barn?
- En studie utført av forskere i Australia og USA har sett på sammenhengen mellom alderen på fedre og hvordan barna skåret på intelligenstester (se ref. i artikkel).
- Dataene er hentet fra en stor foreldre og barn-undersøkelse fra USA med data fra 1959 og 1965.
- Data for mer enn 33.000 barn ble studert. Barna var testet som 8 måneder gamle, 4 år og 7 år.
- Forskerne finner at barn med eldre fedre skårer dårligere på de fleste testene.
- Barn med eldre mødre skårer bedre enn de med yngre mødre.
- Gjennomsnittsalder på foreldrene var 28 år (far) og 24 år (mor). Eldste far var 66, yngste 14.
En omfattende studie basert på data fra 1960-tallets USA, publisert i siste utgave av det vitenskapelige tidsskriftet PLoS Medicine, viser at barn med eldre fedre skåret dårlig på ulike ferdighets- og intelligenstester.
- Undersøkelsen er interessant. Vi trenger flere undersøkelser av denne typen. Hittil har det vært for ensidig forskning på mor. Dette er ikke minst et viktig tema fordi det er flere eldre fedre som får barn nå, sier Haugen.
Tidligere studier har linket eldre fedre til økt forekomst av schizofreni og andre lidelser hos barn. Haugen sier at denne forskningen er helt i startfasen og at det er alt for tidlig å konkludere.
Eldre fedre - mindre smarte barn?
Til studien som nå er gjennomført av australske og amerikanske forskere er det hentet ut data fra en stor undersøkelse gjennomført i USA mellom 1959 og 1965, der barn ble testet for ulike hjernefunksjoner opp til sju års alder. Studien er omtalt i flere internasjonale og norske medier.
Det var en sammenheng mellom lavere skår og økt alder på far, og forskerne påviser en svak, men tydelig forskjell på barn med fedre på 20 år og barn med fedre på 50.
Utfordringen er å finne hvor mye som skyldes biologi og hvor mye som skyldes sosiale faktorer.
Forskerne har prøvd å korrigere for ulikheter med utdanningsnivå og inntekt. Det er imidlertid svært krevende å sortere ut alt som ikke dreier seg om arv og biologi.
- Biologiske prosesser er ikke annerledes før enn nå, men spørsmålet er hvor godt man korrigerer for psykososiale forhold, sier Haugen.
Endret familiemønster
Familiemønsteret i vestlige land i dag preges av at menn som får barn seint er i gang med ”kull nummer to”. Dette er en helt annen setting enn familiemønsteret i USA på 1960-tallet da skilsmisser var mindre vanlig.
Det har betydning for hvilken type menn det er som blir fedre seint i livet. Det kan også ligge betydelig forskjell i hvor mye oppmerksomhet og intellektuell stimulans fedre gir barna i dag sammenlignet med for førti år siden.
Alt dette gjør at overføringsverdien til dagens forhold kan være begrenset.
Både undersøkelsen som nå er publisert, og tidligere undersøkelser, har vist at barn av eldre mødre skårer bedre på ulike tester. Dette forklares gjerne med at disse barna får mer oppfølging og stimulans.
Mannens biologiske klokke
Det har vært omfattende forskning på kvinnenes ”biologiske klokke”, særlig knyttet til redusert fertilitet og økt risiko for Downs syndrom. Haugen sier at det har vært lite forskning på effektene av eldre fedre, men at det er kjent at risikoen for spontanabort er høyere med eldre fedre.
Annonse
Fortsatt er mye uvisst, og forskningen står i startgropa. Generelt kan man tenke seg at kvaliteten på arvematerialet i sædcellene reduseres over tid. Dette knyttes til at cellenes reparasjonsmekanismer svekkes som følge av aldring.
- Dette gjelder også kjønnsceller, sier Haugen.
Hun peker også på mulige effekter av miljøgifter og livsstil på mannens reproduktive evner.