Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hypnose er ikke bare humbug. Hjerneskannere viser at hypnosen får visse deler av hodet til å oppføre seg annerledes, selv etter at transen er over. Og teknikken kan brukes til mer enn å forvandle frivillige tilskuere til apekatter og sirkusartister.
Forskere fra Cornell University i New York hypnotiserte rett og slett ei gruppe mennesker til å løse forvirrende oppgaver fortere, melder Nature.
Ryddig i toppen
Selv ikke hjernen er alltid enig med seg selv. Såkalte kognitive konflikter kan for eksempel dukke opp når naturlige reaksjoner på ytre stimuli ikke stemmer helt overens med intellektet.
- Som når du ser ei ostekake på bordet og har lyst til å spise den, men husker at du ikke kan, fordi legen har sagt at du har høyt kolesterol, forklarer Amir Raz som leder studiet.
En klassisk test for slik forvirring, er Stroop-testen. Den går ut på at forsøkspersonen får se ord skrevet med forskjellig blekk, og så må fortelle hvilken farge de ser. Dette er som oftest null problem helt til ordene som skrives er navnet på farger. Feil farger. Når hjernen ser ordet grønn, skrevet med blå skrift, blir det fort en smule krøll i besvarelsen.
Men her kan visst hypnosen dempe forvirringa mellom de motstridende meldinger, skal vi tro forskningen fra Cornell.
Klarte testen bedre
Raz og kollegaene huket inn åtte mennesker som lett lot seg hypnotisere, og like mange som ikke var så mottagelige, skriver Nature. Hele gjengen måtte igjennom en 25-minutters hypnoseseanse. Målet var å påvirke de frivillige til å anse ordene de leste for det rene gobligokk.
Etterpå måtte alle sammen i gang med forvirringstesten.
Da viste det seg at menneskene som var mottagelig for hypnosen klarte oppgaven ti prosent fortere enn sine upåvirkede sidestykker. De var rett og slett mer konsentrert om den egentlige oppgaven. Hjerneskannere viste forskerne nøyaktig hvilke områder i hjernen som oppførte seg forskjellig.
Hjerneregionen som setter sammen motstridende informasjon, og steller med konfliktløsning og selvkontroll, forhold seg forbausende rolig hos de hypnotiserte, sammenlignet med de umottagelige. Ettervirkningene av hypnosen satt altså i fysikken.
- Ord kan være suggererende, og suggesjon kan ha svært, svært sterk effekt på nevrologisk aktivitet, sier Raz til Nature.
Referanse:
A. Raz, J. Fan & J. M. I. Posner, Proceedings of the National Academy of Science, Published online: doi:10.1073/pnas.0503064102 (2005).
