Han kysser henne.

Han kysses hun av.

Når du leser de setningene – hvilke bilder ser du da for ditt indre øye?

Det var spørsmålet da 167 elever tegnet fyrstikkmennesker mens de hørte på ulike setninger.

Tanken var å undersøke om språket og grammatikken former forestillingene våre.

Og studien viste at elevene hadde en tendens til å plassere personene på en spesiell måte – for eksempel ble den aktive parten i setningen som regel plassert til venstre på elevenes tegninger.

– Forsøket bekrefter et viktig poeng innen kognisjon. Sammen med annen forskning viser det at leseretningen fra venstre mot høyre og setningens grammatikk former våre indre bilder. Vi blir på den måten hjernevasket av skriftspråket vårt, sier Mikkel Wallentin, som er kognisjonsforsker ved Aarhus Universitet.

Han står bak den nye forskningen sammen med Sofia Stroustrup, som var elev på videregående skole da prosjektet ble satt i gang.

Resultatene er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Language and Cognition.

Forskerspiren fikk ideen

Sofia Stroustrup innledet prosjektet mens hun gikk i andre klasse ved Stenhus Gymnasium i Holbæk.

Hun deltok i «Forskerspirer», som er et program der danske elever i samarbeid med en forsker får muligheter for å utvikle en idé til et forskningsprosjekt.

– Det var bare for å lære, særlig om hvordan språket former verdenen vår, sier Stroustrup.

Hun kaller det en spesiell og flott opplevelse å få utgitt en artikkel som er basert på et forsøk hun har vært med på å designe.

Lignende resultater er tidligere vist i andre land og kulturer, men ikke i dansk sammenheng, forteller forskerne.

Den aktive personen tegnes til venstre

Forskerne undersøkte effekter av ordstilling og grammatikk.

De kunne se at det var sammenfall i hvordan elevene plasserte personene i forhold til hverandre på tegningene:

1. Den aktive parten i setningen ble tegnet til venstre i 62,6 prosent av tilfellene. Hvis setningen lød: «Gutten kysses av jenta», var forsøkspersonene mer tilbøyelige til å ha jenta stående til venstre fordi hun er den aktive parten i setningen.
2. Den personen som ble nevnt først i setningen, ble tegnet til venstre i bildet 57,2 prosent av gangene. Så hvis setningen lød: «Gutten kysser jenta», tegnet deltakerne gutten til venstre.

Den klareste tendensen (som avviker mest fra en tilfeldig fordeling på 50 prosent) i studien er at den aktive parten ble tegnet til venstre på tegningen.

Forskerne mener det er et uttrykk for at personen blir betraktet som viktig og derfor blir plassert først i leseretningen.

Grammatikk styrer også oppmerksomhet

I tillegg til at leseretningen kan definere forestillingene våre, viste forsøket at den personen som er grunnleddet i setningen, har en litt større tendens til å bli plassert til venstre, uansett om det nevnes først eller sist.

Så hvis setningen lød: «Han kysses hun av», hadde forsøkspersonene en tendens til å forestille seg jenta til venstre, selv om han blir nevnt først. Rett og slett fordi hun er grunnleddet i setningen, forteller Stroustrup.

Dette er ikke tidligere undersøkt i annen forskning på området, forklarer hun:

– Det er ingenting i en setning som viser hvordan de plassert i forhold til hverandre, likevel har folk en tendens til å tegne setningen på den samme måten, sier hun.

Får støtte av internasjonal forskning

De to forskerne gjennomførte et oppfølgende forsøk med 530 deltakere for å sikre seg at resultater kunne gjenskapes. Tidligere internasjonal forskning gir også støtte til resultatene.

I studier av samme fenomen hos arabere som leser fra høyre mot venstre, har forskere vist samme effekt (bare omvendt), mens italienere bruker samme rekkefølge som danskene.

Barnehagebarn, som ikke har blitt eksponert så mye for skriftspråket, har derimot ikke samme tendens, forteller Mikkel Wallentin.

Kjønn har ikke betydning

Sosialpsykologien har vært i motvind i forbindelse med den såkalte reproduserbarhetskrisen, da en rekke større forsøk på feltet viste seg å ikke kunne gjenskapes.

– Derfor har vi også vært veldig nøye med å gjenta forsøkene, og det har vist seg at resultatene er veldig robuste, forklarer Wallentin.

Forskerne har også undersøkt om kjønn har en betydning.

Men kjønnet spilte ikke noen rolle.

– Det ser ut til at effekten stammer fra ti års skolegang med skriftspråk, sier Wallentin.

Vindu til fordommene våre?

For Sofia Stroustrup har forskerspireprogrammet hatt stor betydning. Hun tar nå en bachelor i molekylær biomedisin. Og selv om det er et helt annet fag, har forskerspireprogrammet gitt henne den innledende interessen.

– Programmet introduserte meg for universitetet, og det ga meg lyst til å arbeide med forskning, sier Stroustrup.

– Det vakre ved tegneeksperimentet er at det er så enkelt. Vi kan undersøke både barn og voksne, og de trenger ikke komme inn til laboratoriet, sier Mikkel Wallentin.

– Hvis vi antar at vi tegner de tingene som vi oppfatter som viktige, til venstre, så blir eksperimentet et vindu inn til fordommene våre. Det gleder vi oss til å utforske ytterligere, sier han.    

Referanse:

S. Stroustrup og M. Wallentin: «Grammatical category influences lateralized imagery for sentences», Language and Cognition, 2017, doi: 10.1017/langcog. 2017.19 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.