Det er farlig å spille dataspill - kanskje farligere enn å bruke kokain. En forvridd versjon av fem år gammel forskning ble nylig resirkulert som viktige nyheter.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
En ny rapport fra Medierådet for børn og unge i Danmark konkluderer med at det ikke kan bekreftes at spill kan virke skadelig på barn og unge.
Rapporten peker tvert imot på at dataspill er et nytt og positivt element i barns lek. Den har ikke fått noe særlig omtale i Norge.
Flere norske medier slo isteden opp en sak om en dansk hjerneforsker som hevder at dopaminnivået i hjernen stiger tre ganger så mye når man spiller voldelige dataspill, som når man tar en gatedose med kokain.
Dopamin er et vanedannende stoff, som er del av belønningsmekanismene i hjernen. Hjelp, hva skal de stakkars foreldrene gjøre med barna som sitter klistret foran skjermen?
Ikke konkluderende - og gammelt
Historien om dataspill og dopamin var sakset fra danske Jyllandsposten, og ingen kritiske spørsmål ble stilt i de norske versjonene av historien, selv om det ikke akkurat mangler innfallsvinkler for å utfordre påstandene:
Uttalelsen fra professor Albert Gjedde ved PET-centeret ved Århus Universitetshospital, var for eksempel ikke basert på noen ny publikasjon av nye forskningsresultater. Det som kommer frem, er at Gjedde har “foretatt beregninger” ut fra engelske undersøkelser.
Dette er nok en liten overdrivelse. Gjedde har sikkert gjort mye fint på regneblokka, men det finnes bare én studie som handler om dataspill og dopamin, og den er ikke i nærheten av å dra den konklusjonen som Gjedde serverer. I tillegg ble den publisert i 1998.
Avhengighet og psykoser?
- Dette er ganske alvorlige tall som dokumenterer at grunnlaget for å utvikle avhengighet til spill er tilstede. Dessuten vet vi at dopamin spiller en avgjørende rolle ved utvikling av psykoser, sa Gjedde til danske aviser.
Han har nemlig en teori om at overdreven bruk av dataspill, spillegalskap og narkomani er uttrykk for en sykdom som skyldes mangel på dopamin. Gjedde tror disse menneskene kompenserer for mangelen ved misbruk eller overforbruk, slik at hjernen utløser mer dopamin. Han skal snart i gang med et forskningsprosjekt om temaet.
Det kan se ut som han ikke har funnet ut så mye nytt foreløpig. Det du i tillegg ikke fikk vite, er hvor lite konkluderende den engelske studien fra 1998 faktisk var. Den omfattet åtte frivillige forsøkspersoner. Noen av dem så på blanke skjermer, mens andre konkurrerte om penger i et dataspill hvor de måtte manøvrere en tank for å få en belønning.
Spilte om penger
Forskerne så, ved hjelp av PET-skanning, at dopaminnivået nesten fordoblet seg hos de som spilte. De som så på blanke skjermer viste ingen slik hjerneaktivitet. Studien forsøker å indikere en avhengighetsskapende egenskap ved dataspill, men klarer det ikke - spesielt fordi dataspillet involverte pengebelønninger som i seg selv kan ha bidratt til dopaminøkningen.
- Det beskrevne forsøk viser primært at PET-skanning kan brukes til å påvise forandringer i hjernens transmitteraktivitet ved endret adferd, og kan kanskje tyde på at det blir frigjort dopamin, også hos mennesker, i forbindelse med en gitt innlæringssituasjon, heter det i en uttalelse fra den danske Sundhedsstyrelsen.
Påstander
Uttalelsen kom på oppfordring fra det danske Medierådet, i kjølvannet av en økende mengde påstander i media om hvordan voldsspill kan føre til voldelighet. Medierådet nevner spesielt spekulasjonene omkring 19-årige Robert Steinhäuser, som i fjor ble Tysklands mest effektive massemorder siden andre verdenskrig. Det er en historie vi har hørt før: En ung gutt spiller for mye dataspill, som gjør at det klikker for ham, og han tar sitt eget og/eller andres liv.
Forskeren Craig Anderson mistenker for eksempel at spillet Doom påvirket Eric Harris og Dylan Klebolds drap av medelever på Columbine High School. En amerikansk kvinne planlegger å saksøke Sony Online Entertainment fordi hun mener spillet EverQuest fikk sønnen til å begå selvmord i november 2001. Og så videre. Det kan være behagelig å svelge enkle forklaringer på tragiske hendelser.
Annonse
I dansk TV ble det for eksempel hevdet at Steinhäuser “forleden gikk amok på sin skole. Kledd som datakriger - helt i sort - drepte han 16, før det var game over - og han skjøt seg selv. Det hele minnet mest av alt om scener fra det ekstremt voldelige dataspillet, som han brukte størstedelen av sin tid på”. Dette utsagnet kom sammen med en sekvens hvor fargemanipulerte bilder av politi og ambulansepersonal i Erfurt var kryssklippet med bilder fra det populære dataspillet Counter-Strike.
- Finnes ikke belegg
Reportasjen er drøy, men må sees i sammenheng med at journalisten har prøvd å stable på beina en teori som sier at stort forbruk av actionpregede dataspill kan føre til voldelig adferd. Et kjernepunkt i teorien, slik den ble fremlagt, var at slike spill skaper avhengighet fordi de utløser stoffet dopamin i hjernen, noe som igjen kan føre til psykoser.
- I dag finnes det ikke belegg for denne antagelsen, sier Susanne Boe, som fra det danske Medierådet for børn og unge. På onsdag holdt hun et foredrag om TV- og dataspill ved Statens filmtilsyn i Oslo.
Det danske Medierådets undersøkelse av barn og unges bruk av dataspill fokuserer blant annet på hvorvidt spillene er skadelige eller ikke. Inkludert er en oversikt over, og analyse av, de viktigste undersøkelsene av dataspillenes eventuelt skadelige virkning. Medierådets undersøkelse ble offentliggjort 7. november i år.
Overdreven bruk
- Rapporten viser at dataspill er en integrert del av barn og unges lekekultur og sosiale liv. Dataspillene brukes til underholdning, utvikling av kompetanser, tidsfordriv og til å skape og dyrke sosiale nettverk. Men rapporten peker også på at enkelte spill kan skremme spesielt yngre barn, og at enkelte barn kan utvikle en overdreven bruk av spill, heter det i rapportens innledning.
- Dette gjelder jo også for all annen mediebruk. Tenk bare på hvor opptatt man kan bli av å lese bøker. Tenk på barn som leser Harry Potter, sier Boe.
Spill selv!
Onsdag ble det også offentliggjort nye tall fra SAFT-undersøkelsen (les mer om SAFT), som koordineres fra Statens filmtilsyn. De viser at ni av ti norske barn mellom ni og 16 år spiller dataspill.
- Mange foreldre er bekymret fordi spillverdenen er en verden de ikke kjenner. Voksne har en tendens til å fokusere på fotorealismen i spillene, mens barna ofte oppfatter de voksnes bekymring som et resultat av manglende evne til å se på spill som lek og fiksjon, sier Jørgen Kirksæther, doktorgradsstipendiat i videospillhistorie, -politikk og -estetikk. Han arbeider til daglig med Barne- og familiedepartementets Tiltaksplan for barn, unge og Internett.
- Det er på tide at voksne tar barnas spillglede på alvor, gjerne ved å legge harde pakker under juletreet, sier Elisabeth Staksrud, prosjektkoordinator for SAFT.
Annonse
Rådet til de bekymrede og usikre foreldrene er klart: Spill selv!
