Det finnes nok av forskning som viser at for lite søvn er dårlig for helsa vår.

Både de som sover for mye og for lite, har dårligere psykisk helse og hukommelse, viser en studie omtalt på forskning.no.

Over ni timer er altså for mye, under seks er for lite. Et sted midt imellom blir omtalt som det ideelle for voksne folk.

Men hva med de som bare sover seks timer eller mindre? Nå har forskere undersøkt hjernene til disse kortsoverne.

– Resultatene tyder på at noen mennesker kan takle mindre søvn uten at det har noen åpenbar negativ påvirkning på hjernen, sier Anders Fjell, forsker ved Universitetet i Oslo, til forskning.no.

Han er en av forskerne bak to nye studier om søvnlengde og hjernen, publisert i de vitenskapelige tidsskriftene The Journal of Neuroscience og Nature Human Behaviour.

Ingen sammenheng mellom hjernesvinn og kort søvn

I studiene har han og kollegaene tatt for seg hjernen og hvordan den blir påvirket av søvn. Studiene antyder at de ikke blir det.

Forskerne fant nemlig ingen sammenheng mellom søvnlengde og hjernesvinn, altså det å miste hjerneceller.

Derfor mener de dette tyder på at normale hjerner fremmer tilstrekkelig søvn. Hjernen har altså god kontroll på akkurat hvor mye kroppen trenger.

Ifølge Fjell, bekrefter studien at noen mennesker fint kan sove kortere enn andre – i hvert fall når det kommer til hjernehelse.

Han påpeker likevel én ting:

– Det er store individuelle forskjeller i hvor mye søvn man trenger for å føle seg og fungere optimalt, sier Fjell.

Vi vet for eksempel ikke hva som ville skjedd med hjernen hvis de som pleier å sove åtte timer, hadde begynt å sove seks timer, eller omvendt.

– Den største konsekvensen av for lite søvn er først og fremst at man kan bli søvnig på dagtid, sier Fjell. 

• Les også: Hva vet vi egentlig om søvn?

Tidligere forskning viser det samme

Bjørn Bjorvatn er søvnforsker ved Universitetet i Bergen.

Han bekrefter at det finnes såkalte kortsovere blant oss.

– Det vil si personer som trenger lite søvn og som fungerer utmerket, uten økt risiko for sykdommer eller plager, forteller han.

Bjorvatn mener de nye studiene tyder på at seks timers søvn kan funke like bra for enkelte som syv timer.

Problemer med selvrapportering

Studiene er blant annet basert på spørreundersøkelser og MR-bilder av hjernen.

På MR-bildene kunne forskerne se om det var noe som tydet på hjernesvinn hos de som rapporterte at de pleide å sove i seks timer – eller mindre.

Og det var det altså ikke.

Problemet med å bruke spørreundersøkelser er at de som svarer kan huske feil. De kan overdrive søvnvansker, men også bagatellisere problemer. Derfor får kanskje ikke forskerne helt korrekt informasjon.

Et alternativ til slike studier er dyre og kompliserte studier i søvnlaboratorier. Der kan forskere følge med på deltakerne i eksperimenter og få objektive mål på hvor lenge deltakerne sover og hvor dyp søvnen er.

Fjell og kollegaene kontrollerte derfor deltakernes svar med informasjon fra sensorer noen av deltakerne hadde på håndleddet. Disse måler søvnlengden helt nøyaktig.

Søvn er subjektivt

Bjørn Bjorvatn mener at spørreundersøkelser slik som i denne studien ikke nødvendigvis er en svakhet i studier om søvn.

– Søvnfeltet baserer seg jo ofte på subjektive opplysninger, sier han.

Insomni for eksempel, altså søvnløshet, er en diagnose som utelukkende baserer seg på hva pasienten selv opplever.

– Da er ingen objektive data nødvendig, sier Bjorvatn.

Like individuelt som høyde og intelligens

Ifølge Bjorvatn er dette med kort søvn og hjernehelse, noe søvnforskere og hjerneforskere allerede har visst en god stund.

– Resultatene er både i tråd med tidligere forskning og mine egne tanker om dette, sier han.

– Det er likevel bra med slike grundige og imponerende studier som undersøker hjerneendringer.

For søvnlengden og søvnbehovet er veldig individuelt, akkurat som høyde, vekt, intelligens, nesestørrelse og så videre, sier han.

Bekymret for de som velger bort søvnen

Tidligere studier har vist at sykdommer som rammer hjernen, som Alzheimer og Parkinson, er knyttet til dårligere søvnkvalitet.

– En rekke studier viser at under seks timer søvn er assosiert med uhelse, slik som økt risiko for angst og depresjon, overvekt og fedme, diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft og økt dødelighet, sier Bjorvatn.

– Men det skyldes nok at mange som sover under seks timer, har behov for mer. Jeg er mest bekymret for personer som sover under seks timer fordi de velger vekk søvnen, det vil si prioriterer andre ting enn å sove, sier han.

For det er jo ikke bare personer med søvnproblemer eller insomni som har perioder med lite søvn. Også småbarnsforeldre sliter med å skaffe seg sårt tiltrengte timer på øyet: En britisk studie fra 2019 viser at nybakte mødre sover en time mindre per natt de tre første månedene etter fødsel enn før de ble gravide.

Samme studie viser at foreldre får nattesøvnen ødelagt i hele seks år etter fødsel.

De som jobber nattevakter, ser også ut til å være spesielt utsatt for søvnproblemer. Leger for eksempel, kan bli utmattede og ukonsentrerte av nattarbeid.

Ikke bekymret for naturlige kortsovere

– Jeg er ikke bekymret for personer som sover under seks timer og som ikke føler seg trette og slitne, altså de som kan kalles naturlige kortsovere, sier Bjorvatn.

Kortsoverne er nok bare heldige som klarer seg med lite søvn.

Anders Fjell er enig:

– Det er ingen grunn til å ligge våken om natten og bekymre seg over at man får for lite søvn, sier han.

– Men, som sagt, det er en stor gruppe mennesker som prioriterer søvn for lavt og sover for lite av den grunn. Disse personene har økt risiko for uhelse og bør øke søvnlengden, sier Bjorvatn.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanser:

Anders Fjell m.fl: Is Short Sleep Bad for the Brain? Brain Structure and Cognitive Function in Short Sleepers. The Journal of Neuroscience. 2023.

Anders Fjell m.fl: No phenotypic or genotypic evidence fora link between sleep duration and brainatrophy. Nature human behaviour. 2023

LES OGSÅ

Hvordan vaskes hjernen? Forskere splittes av funnene i ny norsk studie

Slik kan skift­arbeid påvirke både kropp og psyke

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!