Det er ikke alltid så lett å finne ut hvilke deler av hjernen som styrer med hva, uten å ødelegge tenkeboksen i undersøkelsen. Og det er jo selvsagt fullstendig uaktuelt, selv i vitenskapens navn. Men av og til hender det at hjernen blir skadet likevel.

Etter hodeskader eller slag kan spesielle deler av hjernen slutte å virke, og dermed kan vanlige funksjoner som tolkning av synssignaler eller evne til å kjenne igjen familien plutselig bli borte. I slike tilfeller kan forskerne sammenligne skaden med forandringene som har skjedd, og finne ut hvilke deler av hjernen som styrer med de ulike egenskapene.

Nylig fikk sveitsiske søvnforskere ny viten om hvor drømmene kommer fra, etter grundige undersøkelser av en slagpasient som hadde mistet dem helt.

En siste drøm

Den tredje natta etter slaget drømte den 73 år gamle dama en kort, men svært så livaktig drøm, skriver Claudio L. Bassetti fra University Hospital of Zürich.

- En fremmed person viser meg et digert stykke bomullstøy, med bilde av mange små menn i fargerike klær på, fortalte dama.

- Senere viser den samme personen fram et enda større bomullsstykke med hundrevis av små menn. Jeg skal finne igjen gruppa jeg så først, men klarer det ikke og blir ute av meg.

Etter dette ble drømmene rett og slett borte. Og tilfellet er ganske spesielt, mener Bassetti. Bortsett fra noen synsforstyrrelser de første dagene, hadde kvinnen nemlig ingen andre problemer. Til og med søvnkurvene virket helt normale. Den gamle dama sov seg igjennom de vanlige stadiene av lett og dyp søvn, og hadde til og med vanlig REM-søvn.

Det er i denne fasen at drømmene skal komme, men slagpasienten opplevde ikke så mye som et sekund av eventyrland, selv ikke etter å ha blitt vekket midt i den typiske drømmeperioden. Dermed kan tilfellet si en hel del både om drømmer i seg selv og sammenhengen med REM-søvn.

Drømmesenter

Slaget hadde skadet et lite, avgrenset område dypt inne i den bakre delen av hjernen, og det er altså grunn til å tro at det er her drømmene vanligvis lages. Deler av dette området er også viktig for oppfattelsen av ansikter og steder, og for bearbeiding av følelser og visuelle minner.

REM-søvn er tett forbundet med drømmer, men det ser altså ikke ut til at de to sakene styres fra den samme delen av hodet. Tidligere undersøkelser har beskrevet pasienter som har beholdt drømmene selv om REM-søvnen ble borte, så forskere har hatt mistanke til at forskjellige deler av hjernen har fingre med i spillet.

- Men dette er det første rapporterte tilfellet med en full klinisk, nevrofysiologisk nevroimaging og polysomnografisk dokumentasjon, sier forskerne. Hvordan drømmer lages, og hva slags betydning de har for oss, vet ingen. Men nå vet forskerne i hvert fall hvor de kan lete etter dem.

Og hvordan det gikk med en stakkars, drømmeløse dama? Hun kom seg etter hvert, og etter 14 uker dukket den første, korte drømmen opp. Et år senere var drømmene tilbake sånn noenlunde regelmessig, selv om de ikke kom fullt så ofte og med slik livaktighet som før.

Referanse:

M. Bischof, & C. L. Bassetti, Total Dream Loss: A Distinct Neuropsychological Dysfunction after Bilateral PCA Stroke, Annals of Neurology; Publisert på nettet: 10. september 2004 (DOI: 10.1002/ana.20246).