Ved å gjøre enkle inngrep i hjernen på knøttsmå mark, såkalte nematoder, har forskere fra Utah fått dem til å tiltrekkes av mark med samme kjønn. Forsøket er nyttig for å forstå mekanismene bak seksuell tiltrekning.

Millimeterlange hermafroditter

Nematoder, eller rundormer, er knøttsmå mark som lever i bakken. De millimeterlange markene lever av å spise bakterier, har ingen øyne og orienterer seg derfor ved hjelp av luktesansen. De fleste er hermafroditter, og lager både egg og spermier. Dette er sannsynligvis en evolusjonær tilpasning som har oppstått fordi markene lever langt fra hverandre og kan ha problemer med å finne partnere når de først finner noe å leve av.

Et lite mindretall av markene er hanner.

Samme hvor forskjellige disse markene er fra oss mennesker, inneholder de mange gener som også finnes i oss, så i likhet med den mer kjente fruktflua brukes nematodene som “modeller” for mennesker.

Likevel er vi på vei inn i en sperreild av forbehold fra forskernes side.

Fra mark til menneske?

Erik Jorgensen, som ledet arbeidet, minner om at det er begrenset i hvor stor grad man kan overføre funn fra nematoder til mennesker.

- Konklusjonene våre er smale i den forstand at de gjelder mark og hvordan tiltrekning styres av samme krets i hjernen. Men en evolusjonsbiolog vil anse dette som en mulig felles mekanisme for seksuell tiltrekning, sier han.

Jorgensen er professor og leder det vitenskapelige arbeidet ved hjerneinstituttet ved universitetet i Utah. Sammen med kolleger gjennomførte han en rekke eksperimenter på nematoder.

Fra hermafroditt til herre

I et av dem brukte forskerne laserkirurgi til å drepe enkelte nevroner i hjernen som bare finnes hos hanner.

I dette eksperimentet ble hannene fremdeles tiltrukket av hermafroditter, noe som tyder på at de aktuelle nervekretsene ikke var nødvendige for seksuell tiltrekning (selv om de nok spiller en rolle). Seksuell tiltrekning sitter i selve kjernen for hva markhjernene holder på med.

I et annet eksperiment ødela forskerne åtte forskjellige typer nerveceller som hadde med smak og lukt å gjøre, både nevroner som bare finnes i hanner og som finnes hos både hanner og hermafroditter. Når disse nevronene ble skadet hos voksne marker, ble de uinteressert i sex. Derimot kunne unge marker vokse denne skaden av seg.

Et tredje eksperiment gikk ut å gjøre hermafrodittiske hjerner til hann-hjerner gjennom selektive inngrep. Hermafroditter som gjennomgikk dette inngrepet ble tiltrukket av andre hermafroditter.

br>

Vaskevann i gelé

For å teste tiltrekningen, brukte forskerne en skål der vaskevann fra hanner og hermafroditter var plassert i gelé. Vaskevannet inneholdt feromoner, stoffer som skaper seksuell tiltrekning.

Slik kunne man observere at hanner med vanlig seksuell tiltrekning kravlet mot vaskevann fra hermafroditter (det blå feltet i skålen på bildet over).

Jorgensen mener resultatene viser at seksuell tiltrekning er lagt ned i hjernen, og er temmelig fleksibel.

Men som sagt - hvor mye hjernene til hermafrodittiske millimeterlange marker kan si om oss mennesker, er et åpent spørsmål.